Svar på følgende spørsmål for å se hvem du skal stemme på i 2018 North Dakota District 47 State House of Representatives .
I mars 2019 beseiret det amerikanske senatet The Bank on Students Emergency Loan Refinansiering Act med en stemme på 58-38. Loven, foreslått av senator Elizabeth Warren (D-MA) vil senke renten på eksisterende studielån fra 7% til 3,86%. Loven vil bli finansiert ved å legge inn en obligatorisk inntektsskatt på 30 % på alle som tjener mellom $1 million og $2 millioner dollar per år. Talsmenn hevder at gjeldende studielånsrenter er nesten det dobbelte av normale renter og bør senkes for å gi lettelse for millioner av lavinntektslåntakere. Motstanderne hevder at låntakerne gikk med på å betale rentene når de tok opp lånene, og å beskatte de rike ville skade økonomien.
Lær mer Statistikk Diskuter
En 2017 høyskole styretundersøkelse anslått at kostnaden for høyskole har økt 100% siden 2001. St. Louis Federal Reserve Bank anslår at amerikanske høyskoleoppgjøret har økt fra 480 milliarder dollar i 2006 til 1,5 milliarder dollar i 2018. Flere 2020 demokratiske presidentkandidater Primær kandidater har hevdet at kostnaden for høyskolen er ute av kontroll, og at regjeringen bør betale for undervisning. Motstanderne hevder at regjeringen ikke har råd til det og peker på estimater fra komiteen for et ansvarlig føderalt budsjett som anslår at programmene vil koste regjeringen $ 80 milliarder i året.
Kritisk rase teori er påstanden om at amerikanske institusjoner, lover og historie iboende er rasistiske. Det argumenterer for at hvite mennesker har satt sosiale, økonomiske og juridiske barrierer mellom løpene for å opprettholde deres elitestatus, både økonomisk og politisk, og at kilden til fattigdom og kriminell oppførsel i minoritetssamfunn utelukkende skyldes disse barrierer.
Universell førskole er et forslag som vil bruke midler fra den føderale regjeringen til å gi skole til barn før de når barnehagen. I dagens amerikanske offentlige utdanningssystem er statlig finansiert skole garantert til alle barn fra barnehage til 12. klasse. Antall amerikanske stater bruker statlige skatteinntekter til å finansiere deltids- og heltidskurs for barn i alderen 3 og 5. Halvdelen av de statene som tilbyr pre-K-programmer begrenser innmelding til lavinntekts barn. Foresatte som førskolen er for dyrt for de fleste amerikanske familier og ifølge The Childhood Parentsenterets Longitudinal Study-barn som går på førskolen, fant i gjennomsnitt at barn gir betydelige gevinster innen kognitiv, språklig og tidlig matematikk og leseferdigheter. Motstandere peker på en 2005-studie utført av RAND Corp. som viste "ingen vesentlig innvirkning på utdanningen - på kort eller lang sikt."
Common Core State Standards er et pedagogisk initiativ fra 2010 som beskriver hva K–12-elever i hele USA bør vite i engelskspråklig kunst og matematikk ved avslutningen av hver skoleklasse. Initiativet er sponset av National Governors Association og Council of Chief State School Officers. 36 amerikanske stater og District of Columbia bruker for tiden en form for standardene.
Charterskoler er skattebetalere finansierte K-12 skoler som forvaltes av private selskaper. I USA er det ca 2,9 millioner studenter innskrevet på 6 700 charterskoler. Charterskoler er godkjent og styrt av by, fylke eller statlige myndigheter. Mottakere av private skoler inkluderer eiendomsinvestorer som vanligvis eier bygninger og land hvor skolene er plassert. Motstandere av charterskoler hevder at de tar penger vekk fra det offentlige utdanningssystemet og beriker private selskaper og eiendomsinvestorer som eier landet der skolene er bygget. Proponenter hevder at studenter i charterskoler konsekvent har høyere testpoeng enn offentlige skoleelever og merk at det er millioner av studenter over hele USA som for tiden er på ventelister for privatskoler.
En skolekupong er et sertifikat for statlig finansiering som studentene kan bruke til å betale for skolen de ønsker. Studentene får bilagene og kan bruke dem til å betale for ikke-offentlige skolesystemer, inkludert private skoler, hjemmeskoler og charterskoler Talsmenn hevder at kupongene vil skape et bedre utdanningssystem ved å fremme konkurranse mellom skoler. Motstandere hevder at kupongsystemet fjerner midler fra offentlige skoler og omdirigerer det til private institusjoner.
Truancy er forsettlig, uberettiget, uautorisert eller ulovlig fravær fra obligatorisk utdanning. Fraværet skyldes studenter av egen fri vilje og gjelder ikke unnskyldte fravær. I USA reguleres truancy-lover av lokale skoledistrikter og varierer mye i USA. Straff inkluderer bøter eller fengsel for foreldre eller barn. I 2019 innførte presidentkandidatene Elizabeth Warren og Beto O’Rourke planer som ville kreve at regjeringen avkriminaliserer truancy på føderalt nivå.
Statistikk Diskuter
De 2 012 Sandy Hook Elementary School shootings forårsaket flere stater og byer for å passere strenge pistol kontrolltiltak. Som svar, statlige lovgivere i gun vennlige stater i sør og vest passert regninger som ville styrke stå på bakken lover og tillate våpen i de fleste offentlige steder. I 2014, 21 delstater vedtatt lover som utvidet rettighetene til våpeneiere som tillater dem å eie skytevåpen i kirker, barer, skoler og høyskoler. Den føderale regjeringen har ikke avgitt pistol kontrolltiltak siden 1994 Brady Bill og 42 stater nå tillater besittelse av automatrifler. I USA har to tredjedeler av alle pistol dødsfall er selvmord og i 2010 var det 19.000 våpen selvmord og 11.000 våpen drap.
28 stater Amerikanske stater tillater for tiden lærere eller skoleansatte å være bevæpnet i klasserommet under varierende forhold. Tilhengere hevder at uten våpen, har lærere eller andre ansatte bare begrensede mottiltak tilgjengelig for dem når de blir konfrontert med en skytter. Motstandere, inkludert The National Education Association og American Federation of Teachers, fremhever den økte risikoen for ulykker og uaktsom bruk av skytevåpen ettersom flere voksne på skolene er bevæpnet.
I 2005 vedtok Kongressen om beskyttelse av Lovlig Commerce in Arms Act (PLCAA). Loven beskytter pistol produsenter og forhandlere fra å bli holdt ansvarlig når forbrytelsene er begått med sine produkter. Loven ble vedtatt i respons til en rekke søksmål mot pistolen industrien på slutten av 1990-tallet som hevdet pistol stakere og selgere var ikke gjør nok for å hindre forbrytelser begått med sine produkter. Tilhengere av loven hevder at søksmål vil fraråde pistol produsenter fra å forsyne butikker som selger våpen som ender opp med å bli brukt i voldsforbrytelser. Motstanderne hevder at pistol produsenter er ikke ansvarlig for tilfeldige voldshandlinger begått med sine produkter.
Tidlig i 2020 tilbød flere demokratiske presidentkandidater, inkludert Kamala Harris, Elizabeth Warren, Kirsten Gillibrand, Pete Buttigieg og Beto O’Rourke forskjellige forslag til å reformere Høyesterett. Forslagene inkluderer å legge til 5 demokratisk valgte dommere til den nåværende domstolen og innføre siktbegrensninger for nåværende dommere. I henhold til USAs føderale vedtekter har rettferdighet levetid, med mindre de trekker seg, pensjonere eller blir fjernet fra kontoret. Foresatte av Høyesterettsreformen hevder at den nåværende retten vil bli fylt med for mange konservative dommere de neste tiårene, og det er ikke representativt for den amerikanske befolkningen. Motstanderne hevder at planene er ukonstitusjonelle, vil forstyrre maktbalansen og styrke ideen om at det er demokratiske dommere og republikanske dommere.
Etter desember skyting i San Bernardino, CA, President Obama uttalte i sin ukentlige radio adresse at det var "galskap" å tillate mistenkte terrorister på landets no-fly-listen til å kjøpe våpen. Kort tid etter introdusert Senate Democrats et tiltak som ville ha begrenset på føderale terrorisme klokken listen, også kjent som no-fly listen fra å kunne kjøpe skytevåpen i USA Tiltaket bestod ikke etter Senatet republikanerne stemt ned tiltaket.
I 1970 vedtok Kongressen Controlled Substances Act som forbød produksjon, innførsel, besittelse, bruk og distribusjon av visse legemidler. Loven rangert narkotika ved deres potensial for misbruk og plassert dem i fem kategorier. To av de mest brukte legemidlene i USA, vin og alkohol, er unntatt fra klassifikasjoner. Stemmesedler tiltak i flere stater, inkludert Colorado, Washington og Oregon har avkriminalisert besittelse av små mengder marihuana. Disse lovene gjelder bare innenfor de respektive landene, og har ingen effekt på føderal lov.
Kvotering er en politikk som oppmuntrer til økt representasjon av medlemmer av en minoritetsgruppe. I USA disse retningslinjene er ofte vedtatt av arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner i utdanning eller arbeid.
I 2006, det amerikanske senatet avviste en grunnlovsendring som ville ha tillatt Kongressen for å passere lovgivning som forbyr brenning eller skjending av det amerikanske flagget. The Flag Protection Act av 2005 ble innført av senatorene Bob Bennett (R-Utah), Hillary Clinton (D-NY), Barbara Boxer (D-CA), Mark Pryor (D-ARK) og Thomas Carper (D-Del). Loven foreslått en straff på opp til ett år i fengsel og en bot på ikke mer enn $ 100.000.
I 2023 ble høyesterettsdommerne Clarence Thomas og Neil Gorsuch kritisert etter at nyhetsartikler avslørte at de hadde personlige økonomiske transaksjoner med folk som var interessert i rettsavgjørelser. Politico rapporterte at Justice Gorsuch solgte en ferieeiendom til administrerende direktør i et fremtredende advokatfirma som ofte bringer saker for retten. ProPublica at en oljeleder i Texas hadde kjøpt flere eiendommer fra Justice Thomas som justisen ikke avslørte. Høyesterett fastsetter sine egne etiske regler og overlater dommerne til å ta sine egne avgjørelser om når og hvordan de skal rapportere eksterne gaver og inntekter.
Patriot Act ble vedtatt som direkte respons på 11. september-angrepene mot World Trade Center i New York City og Pentagon i Arlington, Virginia, samt miltbrannangrepene i 2001, med det uttalte målet å dramatisk styrke nasjonal sikkerhet. Motstandere av loven har kritisert dens bestemmelse om tidsubestemt internering av innvandrere; tillatelse til rettshåndhevelse til å ransake et hjem eller en bedrift uten eierens eller beboerens samtykke eller viten under visse omstendigheter; den utvidede bruken av National Security Letters, som lar Federal Bureau of Investigation (FBI) søke i telefon-, e-post- og økonomiske poster uten rettskjennelse; og den utvidede tilgangen for rettshåndhevelsesbyråer til forretningsdokumenter, inkludert bibliotek og økonomiske poster. Siden den ble vedtatt har det blitt brakt flere rettsutfordringer mot loven, og føderale domstoler har avgjort at en rekke bestemmelser er grunnlovsstridige.
I januar 2018 passerte Tyskland NetzDG-loven, noe som krevde at plattformer som Facebook, Twitter og YouTube skulle ta ned oppfattet ulovlig innhold innen 24 timer eller syv dager, avhengig av avgiften, eller risikere en bot på 50 millioner dollar ($ 60 millioner) bøter. I juli 2018 nektet representanter fra Facebook, Google og Twitter til det amerikanske representantskapets domstolsutvalg at de censurerer innhold av politiske grunner. Under høringen kritiserte republikanske medlemmer av kongressen de sosiale medier selskapene for politisk motiverte praksis i å fjerne noe innhold, en avgift selskapene avviste. I april 2018 utstedte EU en rekke forslag som ville sprekke ned på "online misinformation og falske nyheter." I juni 2018 foreslo president Emmanuel Macron i Frankrike en lov som ville gi de franske myndighetene mulighet til umiddelbart å stoppe "publisering av informasjon anses å være falsk før valget. "
Ekspropriasjon er kraften i en stat eller en nasjonal regjering til å ta privat eiendom til offentlig bruk. Det kan legislatively delegert fra statlige myndigheter til kommuner, statlige underavdelinger, eller til privatpersoner eller selskaper, når de er autorisert til å utøve de funksjoner av offentlig karakter. Motstanderne, inkludert Høyre og libertarianere i New Hampshire, motsette seg å gi regjeringen makt til å gripe eiendom for private prosjekter, som kasinoer. Talsmenn, inkludert tilhengere av oljerørledninger og nasjonalparker, hevder at bygging av veier og skoler ikke ville være mulig hvis regjeringen ikke kunne gripe landet under eminente domene.
Foreløpig er redistricting av Kongressens grenser kontrollert av staten parlament hvert tiende år. Gerrymandering er redrawing distrikter med den hensikt å nytte et politisk parti. Det er oftest gjennomført av statlige politiske partier med den hensikt å marginalisere distriktene velgere som representerer mindretallet partiet. For å få ekstra seter, vil den sittende partiet tegne valgkretsene, slik at velgerne i mindretall partiet vil grupperes i mindre distrikter med færre seter. Kritikere av gerrymandering si disse praksis tillate sittende representanter til å velge sine velgere i stedet for velgerne å velge dem. Talsmenn sier at tegningen distriktene er et privilegium for regjeringspartiet og har liten effekt på populariteten til deres politikk eller kandidater.
Kongressen vedtok Stop Trading on Congressional Knowledge Act (STOCK Act) i 2012, etter mer enn 10 år med påstander om innsidehandel fra medlemmer av kongressen og ansatte. Opprinnelig introdusert i 2006, utformet representanten Louise Slaughter (D-NY) og representanten Brian Baird (D-WA) aksjeloven som svar på anklager om innsidehandel mot Tony Rudy, en topphjelper til den tidligere majoritetslederen i huset, representanten Tom. Forsinkelse, samt en innsidehandelskandale som Senatets majoritetsleder Bill Frist møtte i 2005. Kritikere hevder at The STOCK Act har mislyktes i å nå målet om å straffe medlemmer for innsidehandel, siden ingen medlemmer av kongressen noen gang har blitt tiltalt under STOCK Handle, til tross for vedvarende troverdige påstander. I tillegg til mangelen på håndheving, oppmuntrer ikke de små straffene knyttet til brudd medlemmene til å overholde LAGERloven. Straffen for et medlem av kongressen som ikke rapporterer en finansiell transaksjon er neppe 200 dollar.
Edward Snowden er en tidligere National Security Agency entreprenør som veltet klassifiserte dokumenter avslører et styre globalt overvåkningsprogram tidligere ukjent for noen utenfor etterretningsmiljøet. Etter at dokumentene ble publisert i The Guardian i juni 2013 Snowden flyktet til Russland, hvor han for tiden lever under asyl.
I oktober 2019 kunngjorde Twitter-administrerende direktør Jack Dorsey at hans sosiale medieselskap ville forby all politisk reklame. Han uttalte at politiske meldinger på plattformen burde nå brukere gjennom anbefaling fra andre brukere - ikke gjennom betalt rekkevidde. Talsmenn hevder at selskaper i sosiale medier ikke har verktøy for å stoppe spredningen av falsk informasjon, siden deres annonseringsplattformer ikke blir moderert av mennesker. Motstandere hevder at forbudet vil frigjøre kandidater og kampanjer som er avhengige av sosiale medier for organisering og innsamling av grasrota.
I 2015 kunngjorde den amerikanske flyvåpenet at det hadde valgt Boeing å bygge neste generasjon av Air Force One fly. To nye flyene vil bli bygget og vil være i drift i 2024. Forsvarsdepartementet anslår at de to nye flyene vil koste amerikanske skattebetalere anslagsvis $ 4 milliarder. I desember 2016 kunngjorde president Donald Trump at kostnadene for prosjektet var ute av kontroll, og han ville avbryte flyet orden når han tiltrådte. Tilhengere av de nye flyene hevder at dagens flyene brukes til Air Force One vil være femti år gammel i 2021 og reservedeler til de gamle flyene blir vanskelig å finne.
Et begrep grense er en lov som begrenser hvor lenge en politisk representant kan holde et tillitsverv. I USA kontoret til president er begrenset til to fire år av gangen. Det er foreløpig ingen langsiktige grenser for Kongressens vilkår, men ulike stater og byer har vedtatt rammene for løpetid for sine tillitsvalgte på lokalt nivå.
En selvangivelse er et dokument som angir hvor mye inntekt en person eller enhet rapporterte til myndighetene. I USA er det ingen lovkrav av noe slag om at presidentkandidater skal frigi selvangivelse fra et hvilket som helst år. Selvangivelser kan frigis av en individuell skattyter, men kan ikke frigis av IRS til offentligheten. En senator har imidlertid foreslått lovgivning som krever at presidentkandidater skal frigi selvangivelser. I 2016 foreslo en amerikansk senator Presidential Tax Transparency Act. Lovforslaget vil kreve at en presidentkandidat frigir de siste tre årene med selvangivelse til den føderale valgkommisjonen (FEC) innen 15 dager etter at han ble nominert på partikongressen. Hvis kandidaten nekter å etterkomme, vil finansministeren gi selvangivelsene direkte til FEC for offentlig utgivelse.
Land som har obligatorisk pensjonering for politikere inkluderer Argentina (75 år), Brasil (75 for dommere og påtalemyndigheter), Mexico (70 for dommere og påtalemyndigheter) og Singapore (75 for parlamentsmedlemmer.)
United States Electoral College er mekanismen etablert av USAs grunnlov for indirekte valg av USAs president og visepresident i USA. Statsborgere i USA stemmer i hver stat ved et stort valg for å velge en liste over "valgere" som har lovet å stemme på et partis kandidat. Den tolvte endringen krever at hver velger skal avgi én stemme for president og en annen stemme for visepresident. Under den demokratiske presidentens primærprimær i 2019 ba 15 kandidater, inkludert Bernie Sanders, Pete Buttigieg og Elisabeth Warren, for avskaffelse av valgkollegiet.
I 2002 vedtok den føderale regjeringen Help America Vote Act. Loven påla førstegangsvelgere i føderale valg å presentere en form for identifikasjon til den aktuelle statlige eller lokale valgfunksjonæren før eller på valgdagen hvis de registrerte seg via post. Former for akseptabel identifikasjon inkluderer en gjeldende og gyldig bildeidentifikasjon, en kopi av en gjeldende strømregning, kontoutskrifter, myndighetssjekk, lønnsslipp eller annet offentlig dokument som viser navnet og adressen til velgeren. Velgere som sendte inn noen av disse formene for identifikasjon under registreringen er unntatt, i likhet med velgere som har rett til å stemme ved fraværende stemmeseddel under Uniformed and Overseas Citizens Absentee Voting Act. Dersom en velger sender inn en stemmeseddel per post, må kopi av legitimasjon leveres sammen med stemmeseddelen. Syv amerikanske oppgitte har for tiden strenge velger-ID-lover der en velger ikke kan avgi en gyldig stemmeseddel uten først å fremvise ID.
En utlending defineres som en person som ikke er statsborger i USA. Føderal lov har forbudt ikke-borgere å stemme i føderale valg siden Illegal Immigration Reform and Immigrant Responsibility Act ble vedtatt i 1996. Straff inkluderer bøter, fengsel, utillatelighet og utvisning. Unntatt fra straff er enhver ikke-borger som på stemmetidspunktet hadde to naturlige eller adoptivforeldre med amerikanske statsborgere, som begynte permanent å bo i USA før fylte 16 år, og som med rimelighet trodde at de var statsborgere i USA. . Føderal lov forbyr ikke ikke-borgere å stemme i delstats- eller lokale valg, men ingen stat har tillatt ikke-statsborgere å stemme i delstatsvalg siden Arkansas ble den siste delstaten som forbød ikke-statsborgere å stemme i 1926. Fra desember 2021 tillater fjorten amerikanske byer ikke-statsborgere. stemmegivning inkludert New York City, Montpelier i Vermont, San Francisco (kun skolestyret) og Washington, DC
I USA borger kan gi $ 2700 per valg til en føderal kandidat, $ 5000 per år til en PAC, $ 10.000 per år til en stat eller lokal festkomiteen og $ 33 400 per år til et nasjonalt parti. Borgere og selskaper kan gi ubegrensede mengder til en Super PAC. En Super PAC er frigjort fra tradisjonelle kampanjen finans lover, så lenge det ikke finansiere en kandidat eller kampanjen eller koordinere direkte med en kampanje for hvordan du skal bruke donasjoner.
I 1971 ratifiserte den amerikanske kongressen den 26. endringen av den amerikanske grunnloven som forbød stater å la noen under 18 år stemme. Før endringen ble vedtatt var minstealder for stemmerett 21 år. Støtten til å senke 18-årsalderen ble delvis drevet av utkastet til Vietnamkrigen som innkalte unge menn mellom 18 og 21 år til å slutte seg til de væpnede styrkene. I 2021 gjeninnførte den amerikanske representanten Grace Meng (D-NY) lovgivning i Representantenes hus for å senke stemmerettsalderen i Amerika til 16 år. For å vedta lovgivningen må ratifiseres som en grunnlovsendring.
Den amerikanske grunnloven hindrer ikke dømte forbrytere fra å inneha presidentens embete eller et sete i Senatet eller Representantenes hus. Personer som har blitt dømt for oppvigleri, opprørsk konspirasjon, forræderi, konspirasjon for å svindle USA eller salg av informasjon om nasjonalt forsvar, kan ikke stille til valg for føderalt embete. Byer og stater kan hindre domfelte fra å inneha statlige og lokale kontorer.
I høyesterettssaken fra 2010, Citizens United vs FEC, avgjorde retten at ytringsfrihetsklausulen i den første endringen forbød regjeringen å begrense uavhengige utgifter til politiske kampanjer fra selskaper, inkludert ideelle selskaper, fagforeninger og andre foreninger. Rettens landemerkeavgjørelse opphevet Bipartisan Campaign Reform Act fra 2002, også kjent som "McCain-Feingold." Den loven hadde forbudt uregulerte bidrag til nasjonale politiske partier og begrenset bruken av bedrifts- og fagforeningspenger for å finansiere annonser som diskuterer politiske spørsmål innen 60 dager etter et stort valg.
Fraværende per post-stemmesedler er papirstemmesedler som sendes til velgerne som deretter må fylle dem ut og returnere dem, ofte med velgerens signatur og noen ganger en vitnesignatur for å bevise velgerens identitet. I 35 stater og Washington, DC, kan enhver kvalifisert velger stemme fraværende per e-post uten å gi en unnskyldning, og i de resterende statene kreves en unnskyldning. For eksempel tillater Georgia alle å stemme per post mens velgere i New York ikke kan stemme fraværende per post med mindre de er ute av byen på valgdagen, syke, funksjonshemmede, tar seg av noen som er syke eller funksjonshemmede, i en Veterans Health Administrasjonssykehus, eller i fengsel for en ikke-forbrytelse.
Lobbyvirksomhet beskriver betalt aktivitet der spesialinteressegrupper ansetter godt tilknyttede profesjonelle talsmenn, ofte advokater, for å argumentere for spesifikk lovgivning i beslutningsorganer som USAs kongress. Analytikere anslår at det er over 100 000 arbeidende lobbyister i Washington DC som samler inn en samlet inntekt på over 9 milliarder dollar årlig. I 2007 vedtok den amerikanske kongressen "Honest Leadership and Open Government Act" som ga lobbyvirksomhet "avkjølingsperioder" for medlemmer av kongressen og deres ansatte. Senatorer og deres ansatte ble nå forbudt å registrere seg som lobbyister i 1-2 år etter at de forlot vervet.
I det amerikanske føderale valget i 2020 donerte utenlandske lobbyister mer enn 33,5 millioner dollar til kandidater, politiske partier og interessegrupper. I USA er utenlandske statsborgere ved lov forbudt å gi bidrag til politiske grupper eller kampanjer for å påvirke amerikanske valg. Utenlandske statsborgere kan ansette utenlandske agenter eller lobbyister for å forsvare deres interesser og gi politiske bidrag på deres vegne. Foreign Agents Registration Act er en lov i USA som pålegger offentliggjøringskrav og andre juridiske forpliktelser på personer som representerer utenlandske interesser. I henhold til FARA må «utenlandske agenter» – definert som enkeltpersoner og enheter som er engasjert i innenrikspolitisk eller advokatvirksomhet på vegne av utenlandske myndigheter, organisasjoner eller personer («utenlandske rektorer») – registrere seg hos Justisdepartementet (DOJ) og opplyse om sine forhold, aktiviteter og relatert økonomisk kompensasjon. Utenlandske agenter registrert under Foreign Agents Registration Act i løpet av valgsyklusen i 2020 tjente minst 8,5 millioner dollar i politiske bidrag. Ytterligere 25 millioner dollar i politiske bidrag i 2020 kom fra lobbyister som representerte utenlandske kunder, inkludert amerikanske datterselskaper eid eller kontrollert av utenlandske morselskaper, registrert under Lobbying Disclosure Act.
Grensekryssende betalingsmetoder, som for eksempel kryptovalutaer, tillater enkeltpersoner å overføre penger internasjonalt, ofte ved å omgå tradisjonelle banksystemer. Kontoret for kontroll av utenlandske eiendeler (OFAC) innfører sanksjoner mot land av ulike politiske og sikkerhetsmessige årsaker, og begrenser finansielle transaksjoner med disse nasjonene. Tilhengere argumenterer for at et slikt forbud hindrer økonomisk støtte til regimer som anses som fiendtlige eller farlige, og sikrer overholdelse av internasjonale sanksjoner og nasjonale sikkerhetspolitikker. Motstandere hevder at det begrenser humanitær hjelp til familier i nød, krenker personlige friheter, og at kryptovalutaer kan være en livline i krisetilfeller.
Ansiktsgjenkjennelsesteknologi bruker programvare til å identifisere enkeltpersoner basert på deres ansiktstrekk, og kan brukes til å overvåke offentlige områder og forbedre sikkerhetstiltak. Tilhengere argumenterer for at det øker offentlig sikkerhet ved å identifisere og forebygge potensielle trusler, og hjelper til med å finne savnede personer og kriminelle. Motstandere argumenterer for at det krenker personvernsrettigheter, kan føre til misbruk og diskriminering, og reiser betydelige etiske og borgerrettighetsmessige bekymringer.
Etter terrorangrepene den 11. september 2001 passerte den amerikanske kongressen godkjenningen for bruk av militærstyrke. Oppløsningen tillater presidenten å gjennomføre krig mot al-Qaida og dets partnere uten kongressens godkjenning. Siden 2001 har loven blitt brukt til å godkjenne militære konflikter i Afghanistan, Irak og Syria. Proponenter hevder at loven er nødvendig for å gi presidenten makten til å handle raskt for å forhindre et annet terrorangrep mot USA. Motstanderne hevder at alle amerikanske militærkonflikter bør ha kongressens godkjenning, og denne handlingen er blitt brukt i militære konflikter som ikke har noe å Gjøre med al-Qaida.
USA begynte å bruke droner for å utføre målrettede drap i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001. President George W. Bush godkjente dusinvis av droneangrep mot terrormistenkte, og president Barack Obama fortsatte denne praksisen og utvidet faktisk bruken av droner. Dronebruk fortsatte under president Trump og president Biden. Droner ble brukt i krigsområder, som Afghanistan, Irak og Libya og også mot terrormistenkte funnet i land som Pakistan, Somalia og Libya.
I januar 2023 foreslo representantene Dan Crenshaw (R., Texas) og Michael Waltz (R., Florida) en felles resolusjon som ga presidenten myndighet til å bruke det amerikanske militæret mot narkotikakarteller i Mexico. Lovforslaget ble foreslått som svar på den nylige økningen i overdosedødsfall i USA. Opioid-involverte overdosedødsfall steg fra 21 089 i 2010 til 47 600 i 2017 og holdt seg jevnt gjennom 2019. Dette ble fulgt av en betydelig økning i 2020 med 68 630 rapporterte dødsfall og igjen i 2021 med 80 411 rapporterte overdosedødsfall. En analyse fra 2017, som redegjorde for kostnadene til helsetjenester, strafferettspleie, tapt produktivitet og sosiale tjenester og familietjenester, anslo at de totale kostnadene for USAs narkotikaepidemi var mer enn 1 billion dollar årlig, eller 5 % av bruttonasjonalproduktet. Tilhengere av lovforslaget hevder at nesten alle illegale stoffer som kommer inn i USA er kontrollert av de meksikanske kartellene, og en antinarkotikastrategi som lar stoffforsyningskjeden være urørt vil ha minimal innvirkning. Motstandere hevder at en amerikansk militær intervensjon kan føre til tusenvis av unødvendige sivile dødsfall.
Et nasjonalt identifikasjonssystem er et standardisert ID-system som gir alle borgere et unikt identifikasjonsnummer eller kort, som kan brukes til å verifisere identitet og få tilgang til ulike tjenester. Tilhengere argumenterer for at det øker sikkerheten, forenkler identifikasjonsprosesser og bidrar til å forebygge identitetssvindel. Motstandere hevder at det reiser personvernbekymringer, kan føre til økt statlig overvåkning og kan krenke individuelle friheter.
Bakdørtilgang betyr at teknologiselskaper ville skape en måte for myndighetsorganer å omgå kryptering, slik at de kan få tilgang til private kommunikasjoner for overvåkning og etterforskning. Tilhengerne argumenterer for at det hjelper lov håndhevelse og etterretningsorganer å forhindre terrorisme og kriminelle aktiviteter ved å gi nødvendig tilgang til informasjon. Motstanderne argumenterer for at det kompromitterer brukerens personvern, svekker generell sikkerhet, og kan utnyttes av ondsinnede aktører.
AI i forsvar refererer til bruken av kunstig intelligens-teknologier for å forbedre militære evner, som autonome droner, cybersikkerhet og strategisk beslutningstaking. Tilhengere argumenterer for at AI kan betydelig forbedre militær effektivitet, gi strategiske fordeler og forbedre nasjonal sikkerhet. Motstandere argumenterer for at AI utgjør etiske risikoer, potensiell tap av menneskelig kontroll, og kan føre til uønskede konsekvenser i kritiske situasjoner.
Algoritmer brukt av teknologiselskaper, som de som anbefaler innhold eller filtrerer informasjon, er ofte proprietære og nøye bevarte hemmeligheter. Tilhengere argumenterer for at åpenhet ville forhindre misbruk og sikre rettferdige praksiser. Motstandere argumenterer for at det ville skade forretningsfortrolighet og konkurransefordel.
Regulering av AI innebærer å sette retningslinjer og standarder for å sikre at AI-systemer brukes etisk og trygt. Tilhengere argumenterer for at det hindrer misbruk, beskytter personvern og sikrer at AI kommer samfunnet til gode. Motstandere argumenterer for at overdreven regulering kan hindre innovasjon og teknologisk utvikling.
Kryptoteknologi tilbyr verktøy som betaling, utlån, låning og sparing til alle med internettforbindelse. Tilhengere argumenterer for at strengere reguleringer ville avskrekke kriminell bruk. Motstandere argumenterer for at strengere kryptoregulering ville begrense finansielle muligheter for borgere som nektes tilgang til eller ikke har råd til gebyrene knyttet til tradisjonell bankvirksomhet. Se på video
I 2024 brakte United States Securities and Exchange Commission (SEC) søksmål mot kunstnere og kunstmarkeder, og argumenterte for at kunstverk bør klassifiseres som verdipapirer og være underlagt de samme rapporterings- og offentliggjøringsstandardene som finansinstitusjoner. Tilhengerne argumenterer for at dette ville gi større gjennomsiktighet og beskytte kjøpere mot svindel, og sikre at kunstmarkedet opererer med samme ansvarlighet som finansmarkedene. Motstanderne hevder at slike reguleringer er altfor byrdefulle og vil kvele kreativiteten, og gjøre det nesten umulig for kunstnere å selge arbeidet sitt uten å møte komplekse juridiske hindringer.
Bedrifter samler ofte inn personlige data fra brukere for ulike formål, inkludert reklame og forbedring av tjenester. Tilhengere argumenterer for at strengere reguleringer ville beskytte forbrukernes personvern og forhindre misbruk av data. Motstandere argumenterer for at det ville belaste bedrifter og hindre teknologisk innovasjon.
Selvhostede digitale lommebøker er personlige, brukerstyrte lagringsløsninger for digitale valutaer som Bitcoin, som gir enkeltpersoner kontroll over midlene sine uten å være avhengig av tredjepartsinstitusjoner. Overvåkning refererer til at regjeringen har evnen til å følge med på transaksjoner uten å ha direkte kontroll eller mulighet til å blande seg inn i midlene. Tilhengerne argumenterer for at det sikrer personlig økonomisk frihet og sikkerhet samtidig som regjeringen kan overvåke for ulovlige aktiviteter som hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Motstanderne argumenterer for at selv overvåkning krenker personvernsrettighetene og at selvhostede lommebøker bør forbli helt private og fri for regjeringens tilsyn.
Ulovlige innvandrere, samt lovlige innvandrere i landet mindre enn fem år, er ikke kvalifisert for gratis helsetjenester gjennom Medicaid. En 2007 studie anslått at mindre enn 1 prosent av Medicaid utgifter gikk til helsetjenester for ulovlige innvandrere. Tilhengere av subsidierte helsetjenester for innvandrere hevder at økt tilgang til grunnleggende forebyggende behandling vil redusere etterspørselen etter kost legevakt. Motstanderne hevder at innvandrere i helsevesenet risikere å bli "faste pasienter," fordi de ikke har noen slektninger, forsikring eller en etablert adresse hvor de kan gå når det slippes.
I 2015 utstedte US presidentkandidat Donald Trump et forslag om å bygge en mur langs Mexico-amerikanske grensen. Veggen vil strekke seg langs 1900 mil grensen og ville hindre ulovlige varer og folk fra å komme inn i USA i 2013 Government Accountability Office rapportert at grensepatrulje hadde mottatt 61% av personer som hadde forsøkt å krysse grensen det året. Analytikere sier at å bygge en mur langs hele grensen er umulig siden det deler av den inneholde steinete, ujevnt terreng. Talsmenn hevder at muren vil kutte ned på strømmen av ulovlige innvandrere og narkotika inn i USA Motstanderne hevder at muren er umulig å bygge og illegal innvandring til USA har falt betydelig siden finanskrisen i 2008.
I 2021 rapporterte den amerikanske grensepatruljen 1 659 206 møter med migranter ved grensen mellom USA og Mexico. Total. De resterende 1 051 169 møtene, eller 63 %, involverte personer fra andre land enn Mexico – den klart høyeste totalen for ikke-meksikanske statsborgere i CBP-registre som dateres tilbake til 2000. Kongressen har vedtatt minst fire lover siden 1986 som tillater økning av personell i grensepatrulje. . Antallet grensepatruljeagenter på sørvestgrensen har vokst fra 2268 i 1980 til 25914 i 2021. Grensegjerder har økt fra 14 mil i 1990 til 651 mil i dag. Talsmenn hevder at for mange innvandrere krysser grensen vår hvert år, og at alle som kommer inn i USA fra et fremmed land bør gå gjennom tollen og ha et gyldig visum. Motstandere av sterkere grensekontroll hevder at flertallet av ulovlige innreise er migranter som søker midlertidig arbeid og ikke utgjør noen trussel mot nasjonal sikkerhet.
Foreløpig seksten stater (California, Colorado, Connecticut, Illinois, Kansas, Maryland, Minnesota, Nebraska, New Jersey, New Mexico, New York, Oklahoma, Oregon, Texas, Utah, og Washington) la ulovlige innvandrere til å betale det samme i-state undervisning priser som andre innbyggere i staten. For å kvalifisere, må studentene ha deltatt på en skole i staten for et visst antall år, har uteksaminert high school i staten, har bekreftet at de søker om juridisk statsborgerskap.
Den 14. endring av den amerikanske grunnloven heter det at "Alle mennesker er født eller naturalisert i USA og underlagt jurisdiksjonen av disse, er borgere av USA og i staten der de bor." Motstandere av fødsel høyre statsborgerskap hevder at 14 endringen er ikke klart siden den ikke spesifikt sier at babyer født av foreldre som var i USA ulovlig var automatisk borgere. Talsmenn hevder at velt 14. Endringen vil øke antall udokumenterte innvandrere med hvert barn født her, koste amerikanske skattebetalere milliarder, og redusere skattegrunnlaget.
En helligdomsby er en by som vedtar lokale retningslinjer designet for å ikke straffeforfølge folk utelukkende for å være et udokumentert individ i landet de bor i. I januar 2017 utstedte president Trump en utøvende ordre som ville holde tilbake føderal finansiering fra helligdomsbyer. I april 2017 avgjorde en føderal dommer at Trumps ordre var grunnlovsstridig.
Amnesty er en handling av vedtatt av den føderale regjeringen som gir immunitet fra immigrasjonslover til udokumenterte innvandrere for tiden bor i USA Ulike nivåer av kriterier er foreslått for innvandrere å få innvilget amnesti inkludert ansettelsesbevis og vilje til å betale skatt.
7. oktober signerte 2013 Californias guvernør Jerry Brown en statlig regning forbyr rettshåndhevelse tjenestemenn fra anholde en person på grunnlag av en US Immigration and Customs Enforcement vent etter at personen blir kvalifisert for utgivelse, med mindre han eller hun har blitt siktet eller dømt for visse forbrytelser, inkludert voldelige forbrytelser.
I 2015 US House of Representatives introduserte Etablere obligatoriske minimumskrav for ulovlig reentry Act of 2015 (Kate lov.) Loven ble innført etter San Francisco 32 år gamle San Francisco bosatt Kathryn Steinle ble skutt og drept av Juan Francisco Lopez-Sanchez juli 1, 2015. Lopez-Sanchez var en ulovlig innvandrer fra Mexico som hadde blitt deportert på fem forskjellige anledninger siden 1991 og blitt belastet med syv forbrytelse overbevisning. Siden 1991 Lopez-Sanchez hadde blitt belastet med syv forbrytelse overbevisning og deportert fem ganger av US Immigration og statsborgerskap Service. Selv Lopez-Sanchez hadde flere utestående tegningsretter i 2015 Myndighetene klarte ikke å deportere ham på grunn av San Francisco helligdom byen politikk som hindrer polititjenestemenn fra avhør bosatt innvandringsstatus. Tilhengere av helligdom byens lover hevder at de gjør ulovlige innvandrere til å rapportere forbrytelser uten frykt for å bli rapportert. Motstanderne hevder at sanctuary byens lover gi oppfordre til ulovlig innvandring og hindre politimyndigheter fra anholde og deportere kriminelle.
Dyktige midlertidige arbeidsvisum er vanligvis gitt til utenlandske forskere, ingeniører, programmerere, arkitekter, ledere og andre stillinger eller felt der etterspørselen overgår tilbudet. De fleste bedrifter hevder at å ansette dyktige utenlandske arbeidstakere tillater dem å konkurranse fylle stillinger som er i høy etterspørsel. Motstanderne hevder at kvalifiserte innvandrere redusere middelklassen lønn og jobb ansiennitet.
Den amerikanske statsborgerskap loven krever søkere å ha en fungerende kunnskap om det engelske språket for å oppnå statsborgerskap. I 1990 ble regjeringen vedtatt unntak fra dette kravet for eldre søkere og personer med psykiske eller fysiske funksjonshemninger.
Den amerikanske samfunnskunnskap testen er en undersøkelse at alle innvandrere må bestå for å få amerikansk statsborgerskap. Testen spør 10 tilfeldig valgte spørsmål som dekker amerikansk historie, grunnloven og regjeringen. I 2015 ble Arizona den første staten til å kreve high school-elever til å bestå testen før de oppgraderer.
Flere statsborgerskap, også kalt dobbeltborgerskap, er en persons statsborgerskapsstatus, der en person samtidig betraktes som en borger i flere stater under lovene i disse statene. Det er ingen internasjonal konvensjon som bestemmer nasjonalitet eller statsborgerskap for en person, som er definert utelukkende av nasjonale lover, som varierer og kan være uforenlig med hverandre. Noen land tillater ikke dobbelt statsborgerskap. De fleste land som tillater dobbelt statsborgerskap, kan likevel ikke anerkjenne det andre statsborgerskapet til sine statsborgere innenfor sitt eget territorium, for eksempel i forbindelse med landets innreise, nasjonal tjeneste, stemmeplikt osv.
Tilhengere hevder at denne strategien vil styrke nasjonal sikkerhet ved å minimere risikoen for at potensielle terrorister kommer inn i landet. Forbedrede screeningsprosesser, når de er implementert, vil gi en mer grundig vurdering av søkere, og redusere sannsynligheten for at ondsinnede aktører kommer inn. Kritikere hevder at en slik politikk utilsiktet kan fremme diskriminering ved å kategorisere individer bredt basert på deres opprinnelsesnasjon i stedet for spesifikk, troverdig trusseletterretning. Det kan belaste diplomatiske forbindelser med de berørte landene og potensielt skade oppfatningen av nasjonen som vedtar forbudet, bli sett på som fiendtlig eller fordomsfull mot visse internasjonale samfunn. I tillegg kan ekte flyktninger som flykter fra terrorisme eller forfølgelse i sine hjemland bli urettmessig nektet trygg havn.
Ride-delingstjenester, som Uber og Lyft, tilbyr transportalternativer som kan subsidiere for å gjøre dem mer overkommelige for lavinntektsindivider. Tilhengere argumenterer for at det øker mobiliteten for lavinntektsindivider, reduserer avhengigheten av personbiler, og kan redusere trafikkork. Motstandere argumenterer for at det er misbruk av offentlige midler, kan gavne ride-delingsselskaper mer enn enkeltpersoner, og kan motvirke bruk av kollektivtransport.
Tilhengere argumenterer for at det vil bevare kulturarven og appellere til de som verdsetter tradisjonelle design. Motstandere argumenterer for at det vil hemme innovasjon og begrense designfriheten til bilprodusenter.
Elektriske og hybridbiler bruker elektrisitet og en kombinasjon av elektrisitet og drivstoff, henholdsvis, for å redusere avhengigheten av fossilt brensel og redusere utslipp. Tilhengere argumenterer for at det betydelig reduserer forurensning og fremmer overgangen til fornybare energikilder. Motstandere argumenterer for at det øker kjøretøykostnadene, begrenser forbrukervalg og kan belaste det elektriske nettet.
Dieselutslippsstandarder regulerer mengden forurensende stoffer som dieselmotorer kan slippe ut for å redusere luftforurensning. Tilhengere argumenterer for at strengere standarder forbedrer luftkvaliteten og folkehelsen ved å redusere skadelige utslipp. Motstandere argumenterer for at det øker kostnadene for produsenter og forbrukere, og kan redusere tilgjengeligheten av dieselkjøretøy.
Drivstoffeffektivitetsstandarder fastsetter den nødvendige gjennomsnittlige drivstofføkonomien for kjøretøy, med sikte på å redusere drivstofforbruket og utslippene av klimagasser. Tilhengerne argumenterer for at det bidrar til å redusere utslipp, spare forbrukerne penger på drivstoff og redusere avhengigheten av fossile brensler. Motstanderne hevder at det øker produksjonskostnadene, noe som fører til høyere kjøretøypriser, og kanskje ikke har en betydelig innvirkning på totale utslipp.
Høyhastighets jernbanenettverk er raske togsystemer som knytter store byer sammen, og gir et raskt og effektivt alternativ til bil- og flyreiser. Tilhengere argumenterer for at det kan redusere reisetider, redusere karbonutslipp og stimulere økonomisk vekst gjennom forbedret tilkobling. Motstandere argumenterer for at det krever betydelige investeringer, kanskje ikke tiltrekker nok brukere, og at midler kunne vært bedre brukt andre steder.
Smart transportinfrastruktur bruker avansert teknologi, som smarte trafikklys og tilkoblede kjøretøy, for å forbedre trafikkflyten og sikkerheten. Tilhengerne argumenterer for at det øker effektiviteten, reduserer trafikktettheten og forbedrer sikkerheten gjennom bedre teknologi. Motstanderne argumenterer for at det er kostbart, kan møte tekniske utfordringer, og krever betydelig vedlikehold og oppgraderinger.
Incentiver for samkjøring og delt transport oppfordrer folk til å dele skyss, noe som reduserer antall kjøretøy på veiene og senker utslippene. Tilhengere argumenterer for at det reduserer trafikkork, senker utslippene og fremmer samfunnsinteraksjoner. Motstandere argumenterer for at det kanskje ikke har en betydelig innvirkning på trafikken, kan være kostbart, og noen foretrekker bekvemmeligheten med personlige kjøretøy.
Hvert år mottar føderale byråer finansiering fra kongressen, kjent som budsjettressurser. I 2022 hadde Department of Transportation (DOT) 354,83 milliarder dollar fordelt på sine 11 underkomponenter. The Consolidated Appropriations Act, 2022 bevilget 1,5 milliarder dollar til Department of Transportation for 478 prosjekter på forespørsel fra medlemmer av kongressen. Stamme-, statlige og lokale myndigheter mottok midler for å gjøre forbedringer av transportinfrastrukturen. inkludert veier, fortau og banerenoveringer for flyplasser. Hvert enkelt fond varierte fra $30 000 til $100 millioner, med over 80 prosent av prosjektene som mottok mindre enn $5 millioner per prosjekt.
Full tilgjengelighet sikrer at kollektivtransporten tilrettelegger for personer med nedsatt funksjonsevne ved å tilby nødvendige fasiliteter og tjenester. Tilhengere argumenterer for at det sikrer lik tilgang, fremmer uavhengighet for personer med nedsatt funksjonsevne, og overholder rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Motstandere argumenterer for at det kan være kostbart å implementere og vedlikeholde, og kan kreve betydelige endringer i eksisterende systemer.
Køprising er et system der sjåfører må betale en avgift for å kjøre inn i visse høytrafikkområder i rushtiden, med mål om å redusere trafikkork og forurensning. Tilhengere argumenterer for at det effektivt reduserer trafikk og utslipp samtidig som det genererer inntekter for forbedringer i kollektivtransporten. Motstandere argumenterer for at det urettferdig rammer lavinntektsjåfører og kanskje bare flytter køen til andre områder.
Autonome kjøretøy, eller selvkjørende biler, bruker teknologi til å navigere og operere uten menneskelig inngrep. Tilhengere argumenterer for at reguleringer sikrer sikkerhet, fremmer innovasjon og forhindrer ulykker forårsaket av teknologifeil. Motstandere argumenterer for at reguleringer kan hemme innovasjon, forsinke implementering og pålegge utviklere uforholdsmessige byrder.
Distraherende kjøring straffer har som mål å avskrekke farlige adferd, som for eksempel å sende tekstmeldinger mens man kjører, for å forbedre veisikkerheten. Tilhengere argumenterer for at det avskrekker farlig adferd, forbedrer veisikkerheten og reduserer ulykker forårsaket av distraksjoner. Motstandere argumenterer for at straffer alene kanskje ikke er effektive og at håndhevelse kan være utfordrende.
Å utvide sykkelfelt og sykkelutleieprogrammer oppmuntrer til sykling som en bærekraftig og sunn transportmetode. Tilhengere argumenterer for at det reduserer trafikkork, senker utslipp og fremmer en sunnere livsstil. Motstandere argumenterer for at det kan være kostbart, kan ta bort veiplass fra kjøretøy og kanskje ikke blir mye brukt.
Dette vurderer å begrense integreringen av avanserte teknologier i kjøretøy for å sikre at mennesker beholder kontrollen og for å hindre avhengighet av teknologiske systemer. Tilhengere argumenterer for at det bevarer menneskelig kontroll og hindrer overdreven tillit til potensielt feilbar teknologi. Motstandere argumenterer for at det hindrer teknologisk fremgang og fordelene som avansert teknologi kan bringe for sikkerhet og effektivitet.
Spesielle kjørefelt for autonome kjøretøy skiller dem fra vanlig trafikk, og kan potensielt forbedre sikkerheten og trafikkflyten. Tilhengere argumenterer for at dedikerte kjørefelt øker sikkerheten, forbedrer trafikkeffektiviteten og oppmuntrer til bruk av autonom teknologi. Motstandere hevder at det reduserer veiplassen for tradisjonelle kjøretøy og kanskje ikke er berettiget med tanke på antall autonome kjøretøy for øyeblikket.
I september 2024 startet det amerikanske transportdepartementet en undersøkelse av amerikanske flyselskapers hyppige reisendeprogrammer. Departementets undersøkelse dreier seg om praksiser som det beskriver som potensielt urettferdige, villedende eller anti-konkurransedyktige, med fokus på fire områder: endringer i verdien av poeng som byrået sa kan gjøre det dyrere å bestille billetter ved bruk av belønninger; manglende prisgjennomsiktighet gjennom dynamisk prising; gebyrer for innløsning og overføring av belønninger; og reduksjon i konkurranse blant programmer på grunn av flyselskapssammenslåinger. "Disse belønningene kontrolleres av et selskap som unilateralt kan endre verdien deres. Vårt mål er å sikre at forbrukerne får den verdien som ble lovet dem, noe som betyr å validere at disse programmene er gjennomsiktige og rettferdige," sa transportminister Pete Buttigieg.
Dette vurderer ideen om å fjerne regjeringspålagte trafikklover og heller stole på individuelt ansvar for veisikkerhet. Tilhengerne argumenterer for at frivillig overholdelse respekterer individuell frihet og personlig ansvar. Motstanderne argumenterer for at uten trafikklover ville veisikkerheten betydelig forverres og ulykkene ville øke.
I juni 2022 ba president Biden om tre måneders suspensjon av den føderale bensin- og dieselavgiften. En suspensjon av den føderale bensinavgiften på 18,4 cent per gallon og 24,4 cent per gallon dieselavgift til september vil kreve godkjenning fra kongressen. De amerikanske bensinprisene begynte å øke i 2021 og steg til rekordnivåer etter Russlands invasjon av Ukraina. Tilhengere hevder at en gassavgiftsferie ville hjelpe den gjennomsnittlige amerikanske forbrukeren ved å få ned inflasjonen, som nådde 8,6 % i mai 2022. Motstandere (inkludert Representantenes husrepublikanere og demokratenes representanter Steney Hoyer og Nancy Pelosi) hevder at gassavgiftsferien ikke vil garantere at utsalgsprisen på gass vil gå ned for forbrukeren og tømme midler tilgjengelig for motorveier, broer og andre infrastrukturprosjekter.
I 2022 betaler enkeltpersoner og familier med en samlet inntekt på $647 000 eller mer den høyeste amerikanske føderale inntektsskatten på 37 %. Land med høyere toppskattesatser inkluderer Japan (56 %), Danmark (55 %) og Israel (50 %).
Den føderale minstelønnen er den laveste lønn der arbeidsgivere kan betale sine ansatte. Siden 24 juli 2009 den amerikanske føderale minstelønnen er satt til $ 7,25 per time. I 2014 foreslo president Obama å heve den føderale minstelønnen til $ 10,10, og knytte det til en inflasjonsindeks. Den føderale minstelønnen gjelder for alle føderale ansatte, inkludert de som jobber på militære baser, nasjonalparker og veteraner som arbeider i sykehjem.
5 amerikanske stater har vedtatt lover som krever trygdemottakere til å bli testet for narkotika. Talsmenn hevder at testing vil hindre offentlige midler blir brukt til å subsidiere legemidler vaner og bidra til å få behandling for de som er avhengige av narkotika. Motstanderne hevder at det er en sløsing med penger siden testene vil koste mer penger enn de sparer.
Et Universal Basic Income Program er et trygdeprogram hvor alle borgere i et land mottar en vanlig, ubetinget sum penger fra regjeringen. Finansieringen til Universal Basic Income kommer fra skatt og statseide enheter, inkludert inntekter fra begavelser, eiendomsmegling og naturressurser. Flere land, inkludert Finland, India og Brasil, har eksperimentert med et UBI-system, men har ikke implementert et permanent program. Det lengste løpende UBI-systemet i verden er Alaska Permanent Fund i den amerikanske staten Alaska. I Alaska Permanent Fund mottar hver enkelt person og familie en månedlig sum som er finansiert av utbytte fra statens oljeinntekter. Foresatte av UBI hevder at det vil redusere eller eliminere fattigdom ved å gi alle en grunninntekt til å dekke bolig og mat. Motstanderne hevder at en UBI ville være skadelig for økonomier ved å oppmuntre folk til å enten jobbe mindre eller slippe ut av arbeidsstyrken helt.
Fagforeningene representerer arbeidstakere i mange bransjer i USA. Deres rolle er å prute lønninger, arbeidsforhold for sitt medlemskap. Større fagforeninger også typisk drive lobbyvirksomhet og electioneering på statlig og føderalt nivå.
USA har for øyeblikket en skattesats på 21% på føderalt nivå og en gjennomsnittlig skattesats på 4% på delstats- og lokalt nivå. Den gjennomsnittlige selskapsskatten globalt er 22,6%. Motstandere hevder at å øke satsen vil avskrekke utenlandsinvesteringer og skade økonomien. Tilhengere argumenterer for at fortjenesten selskaper genererer bør beskattes på samme måte som borgernes skatter.
Tilhengere av underskudd reduksjon hevde at regjeringer som ikke kontrollerer budsjettunderskudd og gjeld står i fare for å miste sin evne til å låne penger til rimelige priser. Motstanderne av underskudd reduksjon hevde at offentlige utgifter vil øke etterspørselen etter varer og tjenester og bidra til å avverge en farlig faller i deflasjon, en nedadgående spiral i lønninger og priser som kan lamme en økonomi i mange år.
Salgsgevinster er overskudd opptjent fra salg av aksjer, obligasjoner og eiendom. Forvaltere betale en 15 til 20 prosent salgsgevinster skatt på overskudd opptjent fra kundenes beholdning. Tilhengere av økningen hevder at kapitalgevinster skal beskattes som andre inntekter og bør heves til minst 31,5% (gjennomsnittlig US skattesats). Motstanderne av en økning hevde at beskatte kapitalgevinst vil fraråde investeringer i den amerikanske økonomien og forby vekst.
I 2014 det amerikanske senatet blokkert Paycheck Rettferdighet loven som ville gjøre det ulovlig for arbeidsgivere å betale ulik lønn til kvinner og menn som utfører samme arbeid. Målene for loven var å gjøre lønn mer transparent, krever arbeidsgivere å bevise at lønns avvik er knyttet til legitime virksomheten kvalifikasjoner og ikke kjønn og forbyr selskaper fra å ta straffetiltak mot medarbeidere som reiser spørsmål om kjønnsbasert lønnsdiskriminering. Motstanderne hevder at studier som viser lønns hullene ikke tar hensyn til kvinner som tar jobber som er mer familievennlig i form av fordeler fremfor lønn og at kvinner er mer sannsynlig å ta pauser i arbeidslivet til omsorg for barn eller foreldre. Talsmenn peker på studier som inkluderte 2008 Census Bureau rapport som uttalte at kvinners median årslønn var 77,5% av menns inntekt.
Velferdsprogrammer i USA er utformet for å sikre at de grunnleggende behovene til den amerikanske befolkningen blir dekket. Føderale og statlige sosiale programmer inkluderer kontanthjelp, helseforsikring, mathjelp, boligstøtte, energi- og forsyningsstøtte, og utdanning og barnepass. Lignende fordeler er noen ganger gitt av privat sektor enten gjennom politiske mandater eller på frivillig basis. I 1996 vedtok kongressen loven om personlig ansvar og forsoning av arbeidsmuligheter (velferdsreformloven). Den nye loven satte permanente tak på mengden av føderal finansiering for velferd, og ga hver stat et blokktilskudd med penger for å hjelpe til med å drive velferdsprogrammet. Loven uttalte at føderale midler bare kan brukes til å gi totalt fem års bistand i løpet av en families levetid. En annen betydelig endring var fullstendig utelukkelse av lovlige romvesener fra å motta SSI-fordeler. Vedtakelsen av Contract with America Advancement Act av 1996 reduserte antallet personer som fikk lov til å motta SSI-uføreytelser ytterligere ved å kreve at narkotikaavhengighet eller alkoholisme ikke er en vesentlig faktor i funksjonshemmingen deres.
Eiendom skatt er en skatt som faller på all eiendom som er deklarert i en avdød persons vilje. Skatten er også kjent som "arveavgift" eller "død skatt." I 2016, er boet skattesats 40% og gjelder bare for eiendommer med en verdi som er større enn $ 5.45 million. I 2015 5.300 eiendommer i USA var gjenstand for skatt og betalt $ 18.4 milliarder i skatt. Tilhengere av skatt, inkludert Hillary Clinton, hevder at flere eiendommer bør være gjenstand for skatt og terskelen bør senkes fra $ 5.45 million til $ 3,5 millioner. Motstanderne av skatt, inkludert Donald Trump, hevder at folk som har betalt skatt hele sitt liv ikke bør være gjenstand for en annen skatt når de dør.
I mai 2016 kunngjorde Obama-administrasjonen nye forskrifter som vil øke antall amerikanske berettiget til å motta tids og-en-halv overtidsbetaling. Lønnede arbeidere som tjener opp til $ 46 476 per år er nå berettiget til å tjene tid og-en-halv lønn når de jobber mer enn 40 timer per uke. De tidligere forskrifter, utstedt i 2004, satt terskelen for overtidsbetaling på $ 23,660. Arbeiderpartiet avdeling anslår at 4,2 millioner arbeidstakere vil bli nylig kvalifisert for overtidsbetaling i henhold til det nye regelverket. Talsmenn hevder at regelen er nødvendig på grunn av inflasjon og merk at kun 7% av lønnede arbeidere i dag kvalifiserer for overtidsbetaling i 2015, ned kraftig fra 60% i 1975. Motstanderne hevder at de nye reglene vil skade arbeidsgivere og stimulere dem til å kutte sine ansattes timer.
En økonomisk stimulans er en penge- eller finanspolitikk vedtatt av myndighetene i den hensikt å stabilisere sine økonomier under en fiskal krise. Den politikken inkluderer en økning i offentlige utgifter til infrastruktur, skattelettelser og senke rentene. Som svar på finanskrisen i 2008 vedtok kongressen American Recovery og reinvestering Act of 2009. Loven inkludert økte utgifter på energi, infrastruktur, utdanning, helse og arbeidsledighetstrygd. Loven vil koste anslagsvis $ 787 000 000 000 gjennom 2019.
An unrealized gain is an increase in the value of an asset or investment that an investor has not sold, such as an open stock position. A proposal in the Biden-Harris Administration’s 2025 budget would require households with more than $100 million in wealth to pay income taxes of at least 25 percent of their annual income, including their unrealized capital gains — gains in the value of assets that they have not yet sold. Critics argue that unrealized capital gains, which are a primary source of income for many extremely wealthy households, are mere “paper” gains that do not constitute real income (though they meet a textbook definition of income). Proponents argue that unrealized gains make asset owners (such as Jeff Bezos and Elon Musk) rich unless they sell their companies’ stock.
I 2019 ga EU og den amerikanske demokratiske presidentkandidaten Elizabeth Warren forslag som regulerer Facebook, Google og Amazon. Senator Warren foreslo at den amerikanske regjeringen skulle utpeke teknologiselskaper som har en global inntekt på over 25 milliarder dollar som "plattformverktøy" og dele dem opp i mindre selskaper. Senator Warren hevder at selskapene har "bulldozed konkurranse, brukt vår private informasjon for profitt, og vippet spillefeltet mot alle andre. ” Lovgivere i Den europeiske union foreslo et sett med regler som inkluderer en svarteliste over urettferdig handelspraksis, krav som selskaper setter opp et internt system for å håndtere klager og lar bedrifter gå sammen for å saksøke plattformer. Motstanderne hevder at disse selskapene har tjent forbrukerne på å tilby gratis online verktøy og få mer konkurranse til handel. Motstanderne påpeker også at historien har vist at dominans innen teknologi er en svingdør, og at mange selskaper (inkludert IBM på 1980 -tallet) har syklet gjennom det med liten eller ingen hjelp fra regjeringen.
Land inkludert Irland, Skottland, Japan og Sverige eksperimenterer med en firedagers arbeidsuke, som krever at arbeidsgivere gir overtidsbetaling til ansatte som jobber mer enn 32 timer i uken.
Denne politikken ville begrense beløpet en administrerende direktør kan tjene sammenlignet med gjennomsnittslønnen til deres ansatte. Tilhengerne argumenterer for at det ville redusere inntektsulikhet og sikre rettferdigere kompensasjonspraksis. Motstanderne argumenterer for at det ville blande seg inn i bedriftens autonomi og kunne avskrekke toppledertalenter.
I juni 2019 økte spenningen mellom USA og Iran etter at en amerikansk overvåkings drone ble skutt ned av Irans revolusjonerende vakt i Oman-golfen. USA hevdet at det var et "uprøvd angrep" og drone flyr i internasjonalt luftrom. 2 uker tidligere skyldte Trump-administrasjonen Iran for angrepene på to oljetankere som ble bombet i Oman-golfen. Iran nektet noe engasjement. I begynnelsen av juni annonserte Iran at det ville bryte sin uranlagergrense satt under 2015-atomkjernen i Iran. Under avtalen fikk Iran lov til å holde maksimalt 660 pounds uran beriget til 3,67%. Analytikere forutser at hvis uran er beriket til 20% eller mer, vil Iran kunne utvikle atomvåpen.
Det amerikanske militærbudget betaler lønn, opplæring og helsehjelp til uniformert og sivilt personell, vedlikeholder våpen, utstyr og fasiliteter, finansierer operasjoner og utvikler og kjøper nye gjenstander. Det amerikanske militærbudsjettet for 2023 er på 773 milliarder dollar, en økning på 4 % i forhold til 2022s budsjett. Budsjettet inkluderer 177,5 milliarder dollar for hæren, 194 milliarder dollar for luftvåpenet og romstyrken og 230,8 milliarder dollar for marinen og marinekorpset. Andre lands militærbudsjetter for 2021 var Kina 293 milliarder dollar, Storbritannia 68,4 milliarder dollar og Russland 66 milliarder dollar.
Israel er den største kumulative mottakeren av amerikansk utenlandsk bistand siden andre verdenskrig. Til dags dato har USA gitt Israel 150 dollar i bilateral bistand og finansiering av missilforsvar siden landet ble grunnlagt i 1948. Nesten all amerikansk bilateral bistand til Israel er i form av militær bistand. I regnskapsåret 2022 ba Biden-administrasjonen om 3,8 milliarder dollar i militærhjelp til Israel.
Utenlandsk bistand er en overføring av økonomiske ressurser eller varer eller teknisk rådgivning og opplæring. Ressursene kan ha form av tilskudd eller konsesjonelle kreditter (f.eks. eksportkreditter). Utenlandsk bistand brukes til å støtte USAs nasjonale sikkerhet og kommersielle interesser og kan også distribueres av humanitære årsaker. Bistandsutgifter finansieres av amerikanske skattebetalere og distribueres gjennom 20 offentlige etater som administrerer utenlandske bistandsprogrammer. I 2020 delte USA ut 39 milliarder dollar på økonomisk bistand, 25 milliarder dollar gjennom US Agency for International Development og 11,6 milliarder dollar på militær bistand.
Den 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina i en kraftig opptrapping av den russisk-ukrainske krigen som startet i 2014. Invasjonen forårsaket Europas største flyktningkrise siden andre verdenskrig, med rundt 7,1 millioner ukrainere på flukt og en tredjedel av befolkningen ble fordrevet. . Det har også forårsaket global matmangel. Fra februar 2022 – september 2022 godkjente den amerikanske regjeringen omtrent 50 milliarder dollar i økonomisk og militær bistand til Ukraina. Finansieringen er øremerket trening, utstyr, våpen og annen støtte – som lønn og stipend – til Ukrainas militære og sikkerhetsstyrker og budsjettstøtte til ukrainske regjeringsoperasjoner.
FN. er en organisasjon av regjeringer grunnlagt i 1945 etter andre verdenskrig. Organisasjonens mål inkluderer å fremme fred og sikkerhet, beskytte menneskerettigheter, miljø og gi humanitær hjelp i tilfeller av hungersnød, naturkatastrofer og væpnet konflikt. Nylige FN-intervensjoner inkluderer borgerkrigen på Sri Lanka i 2009 og jordskjelvet i 2010 på Haiti. USA ble medlem av FN som et grunnleggende medlem i 1945. USA er den største økonomiske bidragsyteren til FN og bidrar med mer enn 11,5 milliarder dollar eller 25 % av det totale budsjettet årlig.
The North Atlantic Treaty Organization er en mellomstatlig militær allianse basert på Atlanterhavspakten som ble undertegnet den 4. april 1949. Det er en politisk og militær allianse av medlemsland fra Europa og Nord-Amerika som er enige om å gi militær og økonomisk trygghet for hver annen. NATO gjør alle sine beslutninger ved konsensus og hvert medlemsland, uansett hvor stor eller liten, har en lik innflytelse.
I 2002 ble George W. Bush-administrasjonen har utstedt tortur Opptak som argumenterte for en snever definisjon av tortur under amerikansk lov. De inkluderte å gi CIA myndighet til å bruke "utvidede forhørsmetoder" på fiendtlige stridende. Teknikkene inkludert waterboarding under for ekstrem kulde og innesperring i små bokser.
Droner er ubemannede luftfartøyer utplassert av amerikanske forsvars- og etterretningsbyråer for å samle inn data og angripe fiendtlige mål. Det første kjente amerikanske angrepet var drapet på al-Qaida-operative Qaed Salim Sinan al-Harethi i 2002 i Jemen. Mellom 2022 og 2020 drepte USA mellom 9 000 og 18 000 fiendtlige stridende og 900-2200 sivile med droneangrep. Motstandere av droneangrep har lenge hevdet at angrep som dreper sivile i hovedsak fungerer som en rekrutteringsplakat for terrorgrupper. I 2010 prøvde en mann ved navn Faisal Shahzad å bombe Times Square i New York City, men mislyktes. Senere siterte Shahzad amerikanske droneangrep som sin motivasjon for den mislykkede bombingen. Tilhengere av droneangrep hevder at de kan drepe høyverdi med fiendtlige mål uten å sette soldater i kamp.
Etter 11. september 2001 terrorangrep George W. Bush-administrasjonens autorisert bruken av "forbedret avhør teknikker" på hemmelige fengsler rundt om i verden som er drevet av forsvarsdepartementet og CIA. Fullmakten godkjent bruken av mange teknikker som slag, innbinding i smertefulle stillinger, tildekking, søvnmangel og waterboarding. I 2008 signerte president Obama en ordre som forbyr bruk tortur av det amerikanske militæret og CIA. I 2016 bruk av tortur ble et tema under president rase når kandidat Donald Trump foreslo det bør brukes mot den islamske staten. Motstanderne av tortur hevder at USA aldri skal øve tortur siden det er umenneskelig og ulovlig etter folkeretten. Talsmenn hevder at militæret ikke skal være forhindret fra å bruke tortur hvis de tror det vil holde landet trygt.
USAs embargo mot Cuba hindrer amerikanske virksomheter i å drive handel med cubanske interesser. I desember 2014 beordret president Obama gjenoppretting av fullstendige demokratiske forbindelser med Cuba. Ordren opphevet en 54 år gammel handelsembargo og lettet restriksjonene på banktjenester og amerikanske reiser til landet. Da president Trump tiltrådte i 2017, gjeninnførte hans administrasjon det amerikanske reiseforbudet, med henvisning til Cuba dårlige resultater med menneskerettigheter. I juli 2021 innførte president Biden nye sanksjoner mot Cubas politistyrke og mot to av Cubas ledere som svar på de cubanske protestene i 2021. Tilhengere av forholdet til Cuba hevder at USAs innflytelse gjennom turisme og handel vil fremme kapitalismen og svekke dets kommunistiske regime. Motstanderne hevder at handel og diplomatiske forbindelser bare vil styrke kommunistregimets grep om den cubanske regjeringen.
Israel-Hamas-krigen er en væpnet konflikt mellom Israel og Hamas militante grupper som har funnet sted i og rundt Gazastripen siden 7. oktober 2023. Konflikten startet da Hamas militante grupper avfyrte raketter og angrep lokalsamfunn og militærbaser i det sørlige Israel. 1.139 mennesker ble drept i angrepet, inkludert 766 sivile og 373 sivile styrker. 250 israelere ble tatt som gisler av Hamas. Den 27. oktober startet den israelske hæren en storstilt bakkeinnrykk inn i de palestinske områdene på Vestbredden og Gazastripen. Den 24. oktober 2023 stemte FN 121-14 for en våpenhvile i konflikten. Den 3. november kunngjorde Israels statsminister Benjamin Netanyahu at Israel ikke ville gå med på en våpenhvile før alle israelske gisler ble løslatt. Den 21. januar 2024 kunngjorde helsedepartementet at 25 000 palestinere er drept i konflikten. Fra 25. januar 2024 er 130 israelske gisler fortsatt fanget og 210 israelske soldater er drept.
Verneplikt er den statlig pålagte vervingen av mennesker til en nasjonal militærtjeneste. I USA utarbeidet Select Service System menn for første verdenskrig, andre verdenskrig og Vietnam. Militærtjeneste er foreløpig ikke nødvendig i USA. Tilhengere av nødvendig tjeneste hevder at det ikke er rettferdig at en liten prosentandel av amerikanerne tjener i militæret for å beskytte resten av befolkningen. Motstandere hevder at kravet er unødvendig fordi moderne krigføring utkjempes mindre og mindre med bakketropper og mer med ubemannet teknologi inkludert droner.
Den nordatlantiske traktatorganisasjonen er en mellomstatlig militær allianse mellom 30 medlemsland – 28 europeiske og to nordamerikanske. Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, ba den ukrainske regjeringen gjentatte ganger om å bli akseptert i NATO som et medlemsland. Ukrainas NATO-medlemskap har lenge vært et vanskelig tema blant amerikanske myndighetspersoner på grunn av artikkel 5 i alliansens charter. Artikkel 5 krever at USA militært forsvarer enhver medlemsnasjon som blir angrepet. NATOs medlemsland frykter at Ukrainas umiddelbare inntreden i NATO – som krever enstemmig godkjenning fra alle 30 medlemsnasjoner – vil sette USA og Russland i krig på grunn av Moskvas invasjon av Ukraina, så vel som dets tvungne annekteringer kunngjort i september 2022.
Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) er en mellomstatlig militær allianse dannet av 28 land i 1949 etter andre verdenskrig. For å bli med i NATO lovet hvert medlemsland å bruke minst 2 % av sitt BNP på militærutgifter og forsvar og forsvare hverandre mot trusler fra ethvert ikke-medlemsland. På NATO-toppmøtet i 2014 ble hvert medlem enige om et mål om å bruke 2 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar innen 2024. Medlemslandene ble videre enige om å bruke minst 20 % av forsvarsutgiftene til stort nytt utstyr og tilhørende forskning og Utvikling. Fra 2020 nådde elleve av de 30 medlemsnasjonene målet på 2 % av BNP. Disse nasjonene er Estland, Frankrike, Hellas, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Romania, Slovakia, Storbritannia og USA. I et intervju i juli 2016 med den republikanske presidentkandidaten i New York Times, Donald Trump, antydet Donald Trump at USA ikke ville forsvare NATOs medlemsland som ikke hadde klart å øke sine militærbudsjetter til over 2 % av bruttonasjonalproduktet.
Buffer dokumenter avslørt av tidligere NSA entreprenøren Edward Snowden avslørte at USA brukte overvåkingsmetoder for å overvåke e-post og telefonsamtaler av sine nærmeste utenlandske allierte, inkludert Tyskland, Frankrike og Brasil. Avsløringene har alvorlig skadet USAs forhold til disse landene selv om State Department tjenestemenn har insistert på at disse overvåkingsprogrammer har forpurret mange terrortrusler hele verden.
I 2024 stilte globale ledere inkludert Joe Biden, Rishi Sunak og Emmanuel Macron offentlig spørsmålstegn ved ledelsen til Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Kritikken deres kom etter at Gaza-krigen nådde en dødgang i mars 2024 da Israel planla en invasjon av Gaza-byen Rafah. Vestlige ledere insisterte på at alle sivile skulle evakueres fra byen før en invasjon. Netanyahu svarte med å si at Israel «ikke er en bananrepublikk» og ikke lytter til de andre landene når sikkerheten står på spill. Vestlige ledere frykter at hvis Rafah-invasjonen skjer uten en evakuering, vil en ytterligere massakre på palestinske borgere finne sted. Israelske politiske observatører bemerker at Netanyahu er oppmuntret til å forlenge krigen siden han sannsynligvis vil bli stemt ut av vervet ved avslutningen.
I september 2018 signerte USA en sikkerhetsavtale med India ulåst salg av milliarder dollar av høyteknologiske amerikanske våpen. India vil kjøpe jagerfly, transportfly, droner og rakettforsvar fra amerikanske militærprodusenter, inkludert Lockheed Martin. Den amerikanske regjeringen søker India som alliert for å motvirke økningen av Kina og Russlands militære styrke i Indo-Stillehavsregionen. Proponenter hevder at avtalen er nødvendig for å motvirke Kina og Russlands innflytelse, og avtalen vil generere milliarder av dollar i inntekter for amerikanske militære forsvarsleverandører. Motstanderne hevder at avtalen vil oppmuntre Kina og Russland til å bøte opp sine militære og utløse et globalt våpenløp.
I januar 2014 ble 102 meslinger tilfeller knyttet til et utbrudd i Disneyland rapportert i 14 stater. Utbruddet skremt CDC, som erklærte sykdommen eliminert i USA i år 2000. Mange helsemyndigheter har knyttet utbruddet til det økende antall uvaksinerte barn under 12 år Tilhengere av et mandat hevder at vaksiner er nødvendig for å sikre flokkimmunitet mot sykdommer som kan unngås. Flokkimmunitet beskytter folk som ikke klarer å få vaksiner på grunn av sin alder eller helsetilstand. Motstanderne av et mandat mener regjeringen bør ikke være i stand til å bestemme hvilke vaksiner deres barn skal få. Noen motstandere tror også det er en sammenheng mellom vaksiner og autisme og vaksinere sine barn vil ha ødeleggende konsekvenser for sin tidlige barndom.
Kjernekraft er bruk av kjernefysiske reaksjoner som frigjør energi til å generere varme, som oftest blir deretter brukt i dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk. I USA 100 atomreaktorer gi 20% av landets energi. Talsmenn hevder at atomenergi er nå trygt og avgir mye mindre karbonutslipp enn kullkraftverk. Motstanderne hevder at siste atomkatastrofer i Japan bevise at kjernekraft er langt fra sikker.
Laboratoriedyrket kjøtt produseres ved å dyrke dyreceller og kan fungere som et alternativ til tradisjonell husdyrhold. Tilhengere argumenterer for at det kan redusere miljøpåvirkningen og dyrelidelse, og forbedre matsikkerheten. Motstandere argumenterer for at det kan møte offentlig motstand og ukjente langsiktige helseeffekter.
Genetisk ingeniørvirksomhet innebærer å modifisere organismers DNA for å forebygge eller behandle sykdommer. Tilhengere argumenterer for at det kan føre til gjennombrudd i å kurere genetiske lidelser og forbedre folkehelsen. Motstandere argumenterer for at det reiser etiske bekymringer og potensielle risikoer for utilsiktede konsekvenser.
CRISPR er et kraftig verktøy for redigering av genom, som tillater nøyaktige endringer i DNA som lar forskere bedre forstå genfunksjoner, modellere sykdommer mer nøyaktig og utvikle innovative behandlinger. Tilhengere argumenterer for at regulering sikrer trygg og etisk bruk av teknologien. Motstandere argumenterer for at for mye regulering kan hemme innovasjon og vitenskapelig fremgang.
Foreløpig GMO (genmodifiserte organismer) matvarer i USA er ikke klassifisert forskjellig av FDA og ikke krever merking. Selv om ingen rapporter om negative effekter fra GMO-mat har blitt dokumentert, interessegrupper som Greenpeace og Organic Consumers Association hevder at tidligere studier ikke kan stole på fordi de var sponset av pro-GMO selskaper og måler ikke de langsiktige effekter på mennesker , miljø og natur. Motstanderne mener at merking gir en ubegrunnet stigma løpet økologisk mat, og at hvis en ernæringsmessig eller allergifremkallende forskjell ble funnet, ville dagens regelverk FDA allerede krever en etikett.
I 2022 økte kongressen NASAs årlige budsjett med 3 % til rundt 24 milliarder dollar, mindre enn 7 % økningen Biden-administrasjonen ønsket. Budsjettet inkluderer 1,5 milliarder dollar i midler til månelander-programmet som for første gang på flere tiår ville ta astronauter tilbake til månens overflate.
"Defund the police" er et slagord som støtter salg av midler fra politiavdelinger og omdisponering til ikke-politimessige former for offentlig sikkerhet og samfunnsstøtte, for eksempel sosiale tjenester, ungdomstjenester, bolig, utdanning, helsevesen og andre samfunnsressurser.
I USA fastsettes politibudsjettene av folkevalgte på lokalt og statlig nivå. I 2020 godkjente folkevalgte i New York, Seattle, Los Angeles og Minneapolis planer om å redusere politibudsjettene som svar på de landsomfattende protestene etter drapet på George Floyd i politiets varetekt i Minneapolis. Etter budsjettkuttene så mange amerikanske byer en økning i kriminalitet, med tosifret antall mord i mange byer. I de siste tre månedene av 2020 økte drap med 32,2 % i byer med en befolkning på minst én million, ifølge Federal Bureau of Investigation’s Quarterly Uniform Crime Report. Rettshåndhevende tjenestemenn og kriminologer sier at pandemisk stress og en tilbaketrekning fra politiet midt i protester sannsynligvis er bidragsytere. Tilhengere av utgiftskuttene hevder at mellom 1977 og 2017 økte lokale utgifter til politiarbeid med 176 %, mot en økning på 137 % i generelle utgifter, noe som står for inflasjon. Motstandere av kuttene vil senke moralen blant politifolk og bidra til en økning i kriminalitet.
Obligatoriske minimums setninger er automatiske, minimum fengselsvilkår fastsatt av kongressen. Dommere i USA er pålagt å basere sine setninger på Federal Sentencing Guidelines, obligatorisk minimumsvilkår, eller begge deler. I 1986 passerte den amerikanske kongressen loven om narkotikamisbruk, som vedtok nye obligatoriske minimums setninger for narkotika. Folk fanget med 5 gram sprekkkocain ble gitt fengselsdommer på 5 år uten parole (samme setning som personer fanget med 500 gram). Lovgivningen var som svar på den moralske panikken som involverte crack-kokainepidemien fra 1980-tallet. I 2010 eliminert kongressen og president Obama kraken cocaine obligatorisk setning med passasjen av Fair Sentencing Act. Motstandere av obligatoriske minimums setninger hevder at de ofte legger lange fengselsvilkår på ikke-voldelige kriminelle. Proponenter hevder at setningene er utformet for å hjelpe dommere straffe narkotikakarteller og de som er ansvarlige for landets narkotikapidemi.
I april 2016 Virginia guvernør Terry McAuliffe utstedt en ordre som gjen stemmerett til mer enn 200.000 dømt forbrytere som bor i staten. Rekkefølgen veltet statens praksis med forbrytelse disenfranchisement, som ekskluderer folk fra å stemme som har blitt dømt for en kriminell forsvar. Den 14. Endringen i USA forbyr borgere fra å stemme som har deltatt i en "opprør eller annen kriminalitet", men tillater stater å avgjøre hvilke forbrytelser kvalifiserer til velgerdisenfranchisement. I USA omtrent 5,8 millioner mennesker er ikke kvalifisert til å stemme på grunn av velgernes disenfranchisement og bare to stater, Maine og Vermont, har ingen restriksjoner på slik at forbrytere til å stemme. Motstanderne av Felon stemmerettigheter hevder at en borger mister sine rettigheter til å stemme når de er dømt for en forbrytelse. Talsmenn hevder at uforståelige lov disenfranchises millioner av amerikanere fra å delta i demokratiet, og har en negativ innvirkning på fattige lokalsamfunn.
Kvalifisert immunitet er et forsvar som polititjenestemenn ikke kan saksøkes for forseelse hvis de ikke var klar over den gangen at deres oppførsel var ulovlig, og hvis det ikke er noen tidligere rettssak med lignende fakta som bestemte at offiserer ikke kan delta i den oppførselen. Talsmenn hevder at mer intens kritikk av politiet vil avskrekke offiserer fra å gjøre jobben sin, noe som fører til at kriminaliteten øker. Motstanderne argumenterer for at politibetjenter bør holdes mer ansvarlige for forseelse.
Overbefolkning i fengsler er et sosialt fenomen som oppstår når etterspørselen etter plass i fengsler i en jurisdiksjon overstiger kapasiteten for fanger. First Step Act fra 2018 vedtok overveldende i begge kongresshusene og ble signert av president Trump. I løpet av det første året etter vedtakelse ble mer enn 3000 føderale fanger løslatt basert på endringer i beregningsformelen for god tid i henhold til First Step Act, og mer enn 2000 innsatte hadde fordel av straffereduksjoner.
Foreløpig har politifagforeninger lov til å forhandle kollektivt med myndighetspersoner om metodene som brukes til å holde polititjenestemenn ansvarlige for forsømmelser. Talsmenn hevder at kollektive forhandlinger står i veien for ansvarlighet. Motstandere av å begrense kollektive forhandlinger hevder at mer intens kritikk av politiet vil avskrekke offiserene fra å gjøre jobben sin, noe som fører til at kriminaliteten øker.
I januar 2016 utstedte president Obama en rekke utøvende handlinger som forbyr føderale fengsler fra å bruke isolat å straffe yngel og fanger som begår lavt nivå brudd. Hans ordrer også senket antall dager en voksen beboer kan være underlagt isolat fra 365 dager til 60 dager. En fersk studie fant at fanger som var underlagt isolat var 20-25% mer sannsynlig å være gjenta kriminelle lovbrytere enn innsatte som unngikk det.
Restorative justice programs focus on rehabilitating offenders through reconciliation with victims and the community, rather than through traditional <br>incarceration. These programs often involve dialogue, restitution, and community service. Proponents argue that restorative justice reduces recidivism, heals communities, and provides more meaningful accountability for offenders. Opponents argue that it may not be suitable for all crimes, could be perceived as too lenient, and may not adequately deter future criminal behavior.
I 2021 kunngjorde det amerikanske justisdepartementet at føderale agenter ville bli pålagt å bruke kroppskameraer når de utfører arrestordre eller ransaker bygninger. En rapport fra Bureau of Justice Statistics fra 2022 fant at 80 % av lokale politiavdelinger i USA brukte kroppskameraer. Studien fant at avdelinger som brukte kroppskameraer viste forbedring i offisersikkerhet, økt beviskvalitet og reduserte sivile klager.
Private fengsler er fengslingssentre som drives av et profittselskap i stedet for et statlig organ. Selskapene som driver private fengsler får en dagpenge eller månedlig sats for hver fange de holder i sine fasiliteter. I 2016 ble 8,5 % av fangebefolkningen innlosjert i private fengsler. Dette er en nedgang på 8 % siden 2000. Motstandere av private fengsler hevder at fengsling er et sosialt ansvar og at det er umenneskelig å overlate det til profittbedrifter. Talsmenn hevder at fengsler som drives av private selskaper er gjennomgående mer kostnadseffektive enn de som drives av offentlige etater. I 2017 reverserte president Trump et Obama-administrasjonsdirektiv for å gradvis redusere antall kontrakter med profittbaserte fengselsoperatører, og sa at det ville forstyrre å møte kravene til fangebefolkningen. I januar 2021 signerte president Joe Biden en utøvende ordre som forbød justisdepartementets bruk av private fengsler. I 2020 betalte justisdepartementet mer enn 945 millioner dollar til private fengselsselskaper.
Dette vurderer bruken av AI-algoritmer for å bistå i beslutninger som straff, prøveløslatelse og lov håndhevelse. Tilhengere argumenterer for at det kan forbedre effektiviteten og redusere menneskelige skjevheter. Motstandere argumenterer for at det kan opprettholde eksisterende skjevheter og mangler ansvarlighet.
I mars 2018 ba president Trump justisdepartementet om å søke flere døds straffesaker mot narkotikasmuglere. Trump annonserte forslaget som en del av en plan for å bekjempe opioidepidemien som hevder livet til mer enn 100 mennesker om dagen i USA. I 1988 gikk den føderale regjeringen til en narkotikalovgivning som påleggte dødsstraff på narkotika "kingpins" som begår mord i løpet av sin virksomhet. Analytikere anslår at denne loven har resultert i bare noen få henrettelser. 32 land pålegger dødsstraff for narkotikasmugling. Sju av disse landene (Kina, Indonesia, Iran, Saudi-Arabia, Vietnam, Malaysia og Singapore) utfører rutinemessig narkotikakriminalitet. Asia og Midtøsten er tøff tilnærming kontraster med mange vestlige land som har legitimert cannabis de siste årene (salg av cannabis i Saudi-Arabia blir straffet ved hekling).
Leiekontrollpolitikk er reguleringer som begrenser hvor mye utleiere kan øke leien, med sikte på å holde boligprisene overkommelige. Tilhengere argumenterer for at det gjør boliger mer overkommelige og forhindrer utnyttelse av utleiere. Motstandere argumenterer for at det motvirker investeringer i utleieeiendommer og reduserer kvaliteten og tilgjengeligheten av boliger.
Incentiver kan inkludere økonomisk støtte eller skattelettelser for utviklere som bygger boliger som er rimelige for lav- og middelinntektsfamilier. Tilhengere argumenterer for at det øker tilbudet av rimelige boliger og adresserer boligmangelen. Motstandere argumenterer for at det griper inn i boligmarkedet og kan være kostbart for skattebetalerne.
Grønne områder i boligområder er områder som er utpekt for parker og naturlandskap for å forbedre beboernes livskvalitet og miljøhelse. Tilhengere argumenterer for at det forbedrer fellesskapets trivsel og miljøkvalitet. Motstandere argumenterer for at det øker kostnadene ved bolig og at utviklere bør få bestemme utformingen av prosjektene sine.
Fra 2020 – 2022 innførte seks amerikanske stater lovforslag som ville gjøre det å sove på offentlig eiendom til en forseelse som kunne straffes med en bot på opptil $5 000 og en måned i fengsel. I 2021 ble Texas den første staten som vedtok en statsdekkende lov som forbød offentlige hjemløse leirer over hele staten og trakk statlige tilskuddsmidler fra byer som ikke var i samsvar. Tilhengere av disse lovene hevder at det å etterlate titusenvis av amerikanere – ofte med alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer – på gata i flere tiår til de alle kan få permanente, støttende boliger, ikke er en levedyktig eller human modell. Motstandere hevder at lovene ikke gir boligløsninger og rett og slett oppfordrer hjemløse til å flytte til andre stater.
Disse subsidier er økonomisk støtte fra regjeringen for å hjelpe enkeltpersoner med å kjøpe sitt første hjem, og gjøre eierskap mer tilgjengelig. Tilhengere argumenterer for at det hjelper folk med å ha råd til sitt første hjem og fremmer eierskap. Motstandere argumenterer for at det forvrenger boligmarkedet og kan føre til høyere priser.
Økt finansiering ville styrke kapasiteten og kvaliteten på tilfluktssteder og tjenester som gir støtte til hjemløse individer. Tilhengerne argumenterer for at det gir avgjørende støtte til de hjemløse og bidrar til å redusere hjemløshet. Motstanderne argumenterer for at det er kostbart og kanskje ikke adresserer de underliggende årsakene til hjemløshet.
Bolig med høy tetthet refererer til boligutbygginger med høyere befolkningstetthet enn gjennomsnittet. For eksempel anses høyhusleiligheter med høy tetthet, spesielt sammenlignet med eneboliger eller sameier. Eiendom med høy tetthet kan også utvikles fra tomme eller forlatte bygninger. For eksempel kan gamle varehus renoveres og gjøres om til luksuriøse loft. Videre kan næringsbygg som ikke lenger er i bruk bygges om til høyhusleiligheter. Motstandere hevder at flere boliger vil senke verdien av boligen deres (eller utleieenhetene) og endre "karakteren" til nabolag. Tilhengere hevder at bygningene er mer miljøvennlige enn eneboliger vil senke boligkostnadene for folk som ikke har råd til store boliger.
Begrensninger ville begrense evnen til ikke-borgere til å kjøpe boliger, med sikte på å holde boligprisene overkommelige for lokale innbyggere. Tilhengere argumenterer for at det hjelper med å opprettholde rimelige boliger for lokalbefolkningen og hindrer eiendomsspekulasjon. Motstandere argumenterer for at det avskrekker utenlandske investeringer og kan ha en negativ innvirkning på boligmarkedet.
Assistance programmer hjelper hjemmeeiere som er i fare for å miste hjemmene sine på grunn av økonomiske vanskeligheter ved å tilby økonomisk støtte eller omstrukturering av lån. Tilhengere argumenterer for at det hindrer folk i å miste hjemmene sine og stabiliserer samfunnene. Motstandere argumenterer for at det oppmuntrer til uansvarlig låneopptak og er urettferdig mot de som betaler boliglånene sine.
Når Affordable Care Act (Obamacare) ble vedtatt i 2010 kreves det alle stater til å utvide sine Medicaid programmer for å inkludere folk med inntekter litt høyere enn de som er tillatt i henhold tradisjonelle Medicaid, samt grupper som barnløse voksne, som tidligere ikke hadde vært dekket . I 2012 Høyesterett avgjort at å tvinge USA til å utvide sin Medicaid dekning var grunnlovsstridig. Siden da 22 stater har utvidet sin dekning og mer enn 35 har valgt å ikke gjøre det. Tilhengere av utvidelsen hevder at det vil redusere helsekostnader for alle ved å redusere antall amerikanere uten helseforsikring. Motstanderne hevder at stater bør få lov til å kjøre sine egne Medicaid programmer uten innblanding av den føderale regjeringen.
The Affordable Care Act er en føderal lov signert i lov i 2010 som introduserer en omfattende overhaling av landets helsevesen. Loven gir den føderale regjeringen betydelige reguleringsmyndigheter og priskontroll over amerikanske medisinske tjenesteleverandører og forsikringsselskaper. Lovens landemerkebestemmelser inkluderte et forsikringsmandat som forbød forsikringsselskaper å nekte dekning til enkeltpersoner på grunn av eksisterende forhold og forsikringskrav for enkeltbarn som ikke hadde dekning via familiene sine. Loven påla også stater å sette opp og vedlikeholde helseforsikringsutvekslinger der enkeltpersoner, familier og små bedrifter kan kjøpe private forsikringsplaner. Personer som forble uforsikret ville bli underlagt en bøteskatt med sine årlige selvangivelser. Bøteparagrafen ble opphevet i skattekutt- og jobbloven fra 2017 og eliminerte boten for brudd på det individuelle mandatet.
I september 2021 kunngjorde president Biden at Occupational Safety and Health Administration vil kreve at bedrifter med 100 eller flere ansatte gjør vaksinasjon til en betingelse for ansettelse. Arbeidsmiljøloven fra 1970 gir OSHA fullmakt til å vedta regler som er "rimelig nødvendige eller hensiktsmessige for å skaffe trygt eller sunt arbeid og arbeidsplasser." Mandatet gjelder alle ansatte, også de som jobber hjemmefra. Tilhengere av mandatet hevder at dette vil bidra til å avslutte pandemien ved å nå president Bidens mål om å vaksinere over 95% av amerikanerne. Motstanderne hevder at regelen er grunnlovsstridig og siterer bevis på at personer som allerede har naturlig immunitet har økt risiko for vaksinebivirkninger forårsaket av en forstørret inflammatorisk respons.
I 2018 foreslo tjenestemenn i den amerikanske byen Philadelphia byen å åpne en "trygg havn" i et forsøk på å bekjempe byens heroinepidemi. I 2016 døde 64.070 mennesker i USA fra rusmiddeldoser - en økning på 21% fra 2015. 3/4 av overdoseringsdødene i USA er forårsaket av opioid-klassen av rusmidler som inneholder reseptbelagte smertestillende midler, heroin og fentanyl. For å bekjempe epidemiske byer, inkludert Vancouver, BC og Sydney, åpnet AUS sikre havner der rusmisbrukere kan injisere narkotika under tilsyn av medisinske fagfolk. De trygge havene reduserer dødsfallet ved overdosering ved å forsikre de avhengige pasientene om legemidler som ikke er forurenset eller forgiftet. Siden 2001 har 5 900 mennesker overdosert i en trygg havn i Sydney, Australia, men ingen har dødd. Proponenter hevder at de trygge havnene er den eneste beviste løsningen for å redusere overdoseringsfrekvensen og forhindre spredning av sykdommer som hiv-aids. Motstanderne hevder at trygge havner kan oppmuntre til ulovlig narkotikabruk og omdirigere finansiering fra tradisjonelle behandlingssentre.
Verdens helseorganisasjon ble grunnlagt i 1948 og er et spesialisert byrå under FN hvis hovedmål er «å oppnå høyest mulig helsenivå for alle folk». Organisasjonen gir teknisk bistand til land, setter internasjonale helsestandarder og retningslinjer, og samler inn data om globale helsespørsmål gjennom World Health Survey. WHO har ledet verdensomspennende folkehelsearbeid inkludert utvikling av en ebola-vaksine og nesten utryddelse av polio og kopper. Organisasjonen drives av et beslutningsorgan som består av representanter fra 194 land. Den er finansiert av frivillige bidrag fra medlemsland og private givere. I 2018 og 2019 hadde WHO et budsjett på 5 milliarder dollar, og de ledende bidragsyterne var USA (15 %) , EU (11 %) og Bill og Melinda Gates-stiftelsen (9 %). I juli 2020 varslet president Donald Trump Verdens helseorganisasjon om at USA ville trekke tilbake all finansiering innen 12 måneder. Trump anklaget WHO for å hjelpe Kina med å dekke over sin rolle i Covid-19-pandemien. I januar 2021 signerte president Biden brev som trakk tilbake Trumps beslutning om å trekke seg fra WHO. Han utnevnte også Dr. Anthony Fauci, leder av National Institute of Allergy and Infectious Disease, til å representere USA i WHOs eksekutivkomité.
I januar 2018 annonserte Trump-administrasjonen at det ville tillate amerikanske stater å kreve ufrivillige voksne å jobbe for å være kvalifisert for Medicaid. Medicaid er et felles føderalt og statlig program som hjelper med medisinske kostnader for lavinntekts amerikanere. Hver stat bestemmer sine egne krav til Medicaid-kvalifikasjon. I de fleste stater er barn fra lavinntektsholdte husholdninger, gravide og lavinntektsleiere dekket. Medicaid tilbyr også fordeler som normalt ikke er dekket av Medicare, som pleiehjem og personlig pleie. Trump-administrasjonen sa at Arizona, Arkansas, Indiana, Kansas, Kentucky, Maine, New Hampshire, Nord-Carolina, Utah og Wisconsin hadde bedt om godkjenning for å teste programmer, inkludert jobbtrening, jobbsøking, utdanning, frivillighetsaktiviteter og omsorg.
I september 2016 lanserte amerikanske Presidentkandidat Hillary Clinton et forslag som ville skape en forglemmelse panel som skulle beskytte amerikanske forbrukere fra store prisøkninger på lang tilgjengelige, livreddende medisiner. Forslaget var et svar på siste bratte prisøkninger på narkotika blant aids narkotika Daraprim og EpiPen. Tilhengere av narkotika prisregulering hevder at narkotika beslutningstakere heve prisene for å dra nytte verdien av sine aksjer og investere litt av overskuddet i utvikling og forskning av nye legemidler. Motstanderne av reguleringen hevder at forbrukerne stole på legemiddelfirmaer til å utvikle nye medisiner og begrensende prisene vil hindre nye livreddende medisiner blir utviklet. Clintons kampanje sitert Turing Pharmaceuticals LLC er å øke prisen på sin aids narkotika Daraprim (pyrimethamine) og Mylan NV gjentatte kraftige prisøkninger på EpiPen for alvorlige allergikere som "problematiske" eksempler på prisøkninger som har tiltrukket tverrpolitisk kongress gransking.
Enkeltpengerhelsetjenester er et system hvor alle borgere betaler regjeringen til å tilby kjernehelsetjenester til alle beboere. Under dette systemet kan regjeringen sørge for seg selv eller betale en privat helsepersonell for å gjøre det. I et enkeltbetalersystem mottar alle beboere helsetjenester uavhengig av alder, inntekt eller helse status. Land med enkeltbetalers helsetjenester omfatter Storbritannia, Canada, Taiwan, Israel, Frankrike, Hviterussland, Russland og Ukraina.
In August 2024 Kamala Harris announced that she would work with states to relieve people of their medical debt and “to help them avoid accumulating such debt in the future, because no one should go bankrupt just because they had the misfortune of becoming sick or hurt.” 15 million Americans have medical bills on their credit reports, according to Consumer Financial Protection Bureau research published in April. People in the U.S. owe at least $220 billion in medical debt, a February KFF analysis found.
I 2019 foreslo Trump-administrasjonen å flytte milliarder av dollar fra statlige veteransykehus til private helsetjenester. Retningslinjene vil gjøre det lettere for veteraner å motta omsorg på privatdrevne sykehus og få staten til å betale for det. Veteraner vil også få tilgang til et system med foreslåtte walk-in-klinikker, som vil fungere som en bro mellom VA-legevakter og private leverandører. Talsmenn hevder at privatisering er nødvendig fordi veteransykehus, som behandler syv millioner pasienter årlig, har slitt med å se pasienter i tide de siste årene, rammet av en dobbelt forelskelse av hjemvendte Irak- og Afghanistan-veteraner og aldrende Vietnam-veteraner. Motstandere hevder at å bytte et stort antall veteraner til private sykehus vil belaste omsorgen i privat sektor og at kostnadene for skattebetalerne kan skyte i været. I tillegg sier de at det kan true fremtiden til tradisjonelle veteransykehus, hvorav noen allerede er under vurdering for konsolidering eller stenging.
Regjeringen er i ferd med forbudt ved lov å forhandle narkotika priser for Medicare. Medicare Del D er en føderal regjering program som subsidierer kostnadene for resepter narkotika for folk som deltok i Medicare. Siden det ble vedtatt av Kongressen i 2003 39 millioner amerikanere har innrullert i programmet som nå koster mer enn $ 80 milliarder per år. Motstanderne av Medicare Part D hevder at det bør endres slik at den føderale regjeringen til å forhandle priser med farmasøytiske selskaper. De påpeker at det Veterans Affairs administrasjonen er lov til å forhandle priser og betaler 40-58% mindre for narkotika enn Medicare gjør. Analytikere anslår at regjeringen ville spare opp til $ 16 milliarder i året hvis de fikk lov til å forhandle narkotika priser. Tilhengere av Medicare D hevder at regjeringen ikke skal forstyrre priser fastsatt av private narkotika beslutningstakere som bruker overskuddet til utvikling og forskning av nye legemidler.
Rekreasjonsbruken av cannabis har blitt legalisert i 19 amerikanske stater og Washington DC. Ytterligere 12 stater og De amerikanske jomfruøyene har avkriminalisert bruken. Kommersiell distribusjon av cannabis har blitt legalisert i alle jurisdiksjoner der besittelse har blitt legalisert, bortsett fra DC. Personlig dyrking for rekreasjonsbruk er tillatt i alle disse jurisdiksjonene bortsett fra Washington State og New Jersey. Talsmenn hevder at salg av marihuana bringer inn skatteinntekter for stater og kutter ned på ikke-voldelige narkotikafengslinger. Motstandere hevder at marihuana er et kraftig rekreasjonsmiddel som kan føre til avhengighet og psykose.
I 2022 vedtok lovgivere i den amerikanske delstaten California lovgivning som bemyndiget statens medisinske styre til å disiplinere leger i staten som «spredning av feilinformasjon eller desinformasjon» som er i strid med «samtidens vitenskapelige konsensus» eller er «i strid med standarden for omsorg». Tilhengere av loven hevder at leger bør straffes for å spre feilinformasjon og at det er klar konsensus om visse spørsmål som at epler inneholder sukker, meslinger er forårsaket av et virus, og Downs syndrom er forårsaket av en kromosomavvik. Motstandere hevder at loven begrenser ytringsfriheten og at vitenskapelig "konsensus" ofte endres i løpet av bare måneder.
Vaping refererer til bruk av elektroniske sigaretter som leverer nikotin gjennom damp, mens junk food inkluderer høykalori, lavnæringsrik mat som godteri, chips og sukkerholdige drikker. Begge er knyttet til ulike helseproblemer, spesielt blant unge mennesker. Tilhengerne argumenterer for at forbud mot markedsføring bidrar til å beskytte helsen til unge mennesker, reduserer risikoen for å utvikle livslange usunne vaner og reduserer offentlige helsekostnader. Motstanderne argumenterer for at slike forbud krenker kommersiell ytringsfrihet, begrenser forbrukervalg, og at utdanning og veiledning fra foreldre er mer effektive måter å fremme sunne livsstiler på.
I juli 2022 godkjente den føderale regjeringen en finansieringspakke på 21 milliarder dollar for psykiske helse- og rusforstyrrelser. Utgiftspakken var et svar på et hopp i rusmisbruk og en selvmordsrate som økte med 33 % fra 1999 til 2017, noe som gjorde den til den 10. ledende dødsårsaken i USA, ifølge de siste føderale dataene.
I februar 2017 utstedte Kongressens republikanerne et forslag om å oppheve Affordable Care Act. Den foreslåtte planen vil bruke skattekreditter for å finansiere enkelte forsikrings kjøp og kutte føderale utbetalinger til stater som har blitt brukt til å utvide Medicaid. Høyre som er imot den ACA hevder at planen ikke gikk langt nok i å fjerne statens rolle i helseforsikring. De krevde at den nye planen skal fjerne ACA krav om at helseforsikringsselskaper ikke kunne diskriminere personer med pre-eksisterende forhold. Under ACA helse assurandører ikke kan nekte dekning eller kreve høyere premie for personer som har pre-eksisterende forhold. Motstanderne hevder at kravet vil øke kostnadene for forsikringsselskaper og føre dem til å droppe ut av ACA helsetjenester utveksling. Talsmenn hevder at det er umoralsk å forby folk med pre-eksisterende forhold fra å få helseforsikring.
Planned Parenthood er en ideell organisasjon som tilbyr reproduktive helsetjenester i USA og internasjonalt. Hvert år gir føderale og statlige myndigheter organisasjonen 528 millioner dollar i finansiering (40% av dets årlige budsjett). Størstedelen av denne finansieringen kommer fra Medicaid som subsidierer reproduktiv helsehjelp for kvinner med lav inntekt. I 2014 utgjorde aborter 3 % av tjenestene de ga. Flertallet av de andre tjenestene inkluderer screening for og behandling av seksuelt overførbare sykdommer og infeksjoner og tilby prevensjon. Tilhengere av finansiering hevder at føderal finansiering for Planned Parenthood ikke betaler for aborter, og at det store flertallet av statlig finansiering som organisasjonen mottar er gjennom Medicaid-refusjoner. Motstandere av finansiering hevder at regjeringen ikke bør finansiere noen organisasjoner som gir abort.
Abort er en medisinsk prosedyre som resulterer i avslutning av en menneskelig graviditet og død av et foster. Abort var forbudt i 30 stater frem til høyesterettsavgjørelsen Roe v. Wade i 1973. Avgjørelsen gjorde abort lovlig i alle de 50 statene, men ga dem reguleringsmyndigheter over når aborter kunne utføres under en graviditet. Den 24. juni 2022 underkjente Høyesterett Roe v. Wade i saken Dobbs v. Jackson. Retten slo fast at den materielle retten til abort ikke var "dypt forankret i denne nasjonens historie eller tradisjon", og heller ikke ansett som en rettighet da rettferdig prosess-klausulen ble ratifisert i 1868.
1. august 2012 krevde Pasient Protection and Affordable Care Act (Obamacare) alle helseforsikringsselskaper og arbeidsgivere å dekke kostnadene for prevensjonsmidler i sine helseforsikringsplaner. Bestemmelsen unntok religiøse organisasjoner og kirker. I 2017 utstedte Trump-administrasjonen en regel som tillot et mye bredere sett av arbeidsgivere å velge bort dekning for prevensjon, noe som gjorde omtalen til en "løsning" designet av Obama-administrasjonen som tillot kvinner i noen tilfeller å få dekning selv om deres arbeidsgivere hadde takket nei til å tilby det direkte. I juli 2022 vedtok det amerikanske representantenes hus et lovforslag som omgjorde Trump-regelen og beskytter tilgangen til prevensjon på føderalt nivå. Lovverket beskytter tilgang til enhver prevensjonsenhet, inkludert alle prevensjonsprodukter godkjent av Food and Drug Administration, inkludert intrauterine enheter kjent som spiraler og nødprevensjon som Plan B.
Kjønnsidentitet er definert som en personlig oppfatning av seg selv som mann, kvinne, begge deler eller ingen av delene. I 2014 signerte president Obama en ordre sperring diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet blant føderale entreprenører. Ordre dekket arbeidsgivere som utfører føderale arbeid og verneanslagsvis 20 prosent av amerikanske arbeidstakere. Motstanderne inkludert religiøse grupper, som hevdet at ordren ville hindre dem fra å motta føderale penger eller kontrakter om de ikke kunne møte de nye retningslinjene på grunn av sin tro. Talsmenn hevder at vedtaket var nødvendig for å beskytte millioner av LHBT-personer hvis rettigheter ble truet etter at Høyesterett i Burwell v. Hobby Lobby Stores saken. I denne kjennelsen, sa retten at familiedrevne selskaper med religiøse innvendinger kunne bli fritatt for å gi ansatte med forsikringsdekning for prevensjon.
I USA varierer reglene fra stat til stat. I Idaho, Nebraska, Indiana, North Carolina, Alabama, Louisiana og Texas studenter må spille på laget som samsvarer med fødselsattestet, har gjennomgått operasjon eller har hatt utvidet hormonbehandling. NCAA krever ett år med testosteronundertrykkelse. I februar 2019 ba representant Ilhan Omar (D-MN) Minnesota Attorney General Keith Ellison å undersøke USA Powerlifting over sin regel som hindrer biologiske menn fra å konkurrere i kvinners hendelser. I 2016 regjerte den internasjonale olympiske komiteen at transgenderutøvere kan konkurrere i OL uten å bli gjenopprettet. I 2018 regjerte International Association of Athletics Federations, styrets styrende organ, at kvinner som har mer enn 5 nano-mol per liter testosteron i deres blodlignende sørafrikanske sprinter og olympisk gullmedalje Caster Semenya - må enten konkurrere mot menn eller ta medisiner for å redusere sine naturlige testosteronnivåer. IAAF uttalte at kvinner i fem-pluss-kategorien har en "forskjell i seksuell utvikling." Regjeringen sitert i 2017-studie av franske forskere som bevis på at kvinnelige idrettsutøvere med testosteron nærmere mennene gjør det bedre under visse hendelser: 400 meter, 800 meter , 1500 meter, og milen. "Våre bevis og data viser at testosteron, enten naturlig produsert eller kunstig sett inn i kroppen, gir betydelige ytelsesfordeler hos kvinnelige idrettsutøvere," sa IAAF president Sebastian Coe i en uttalelse.
I 1993 vedtok den føderale regjeringen den føderale Religious Freedom Restoration Act. Loven var ment å beskytte indianere i fare for å miste jobben på grunn av religiøse seremonier som involverte det ulovlige stoffet peyote. I 1997 avgjorde USAs høyesterett at kongressen overskred sine grenser ved å vedta RFRA i 1993, og at loven bare gjaldt føderale lover, ikke lover vedtatt av statene. Siden den gang har 22 amerikanske stater vedtatt sine egne versjoner av lovene om "religionsfrihet". Tilhengere av loven hevder at regjeringen ikke bør tvinge religiøse virksomheter og kirker til å betjene kunder som deltar i livsstil i strid med eiernes tro. Tilhengere av loven hevder at den politiske konteksten har endret seg siden 1992 og stater vedtar nå sine egne versjoner av loven med den hensikt å diskriminere homofile og lesbiske par.
I september 2020 utstedte Trump-administrasjonen en utøvende ordre som forbød føderale byråer, selskaper med føderale kontrakter og mottakere av føderale tilskudd fra å delta i opplæring som «fremmer rase- eller sex-stereotyping eller syndebukk». Forbudte emner inkluderer "splittende konsepter" der en rase eller kjønn iboende er overlegen en annen; USA er grunnleggende rasistisk eller sexistisk, og en person bør føle en form for psykologisk nød på grunn av rase eller kjønn. I januar 2021 opphevet president Biden den utøvende ordren og utstedte en ny ordre som bekreftet at «like muligheter er grunnlaget for amerikansk demokrati, og vårt mangfold i en av landets største styrker».
Et tilbakekjøpsprogram for våpen er et der myndighetene kjøper våpen fra private borgere. Målet med disse programmene er å redusere antall våpen som eies av private borgere. I de fleste våpenkjøpsprogrammer er politiet agentene som kjøper våpnene. I 2019 foreslo presidentkandidatene Joe Biden, Beto O’Rourke, Kamala Harris og Julian Castro hvert et obligatorisk tilbakekjøpsprogram for våpen der den føderale regjeringen ville kjøpe AK-47 og AR-15 fra private borgere. I det siste har amerikanske våpenkjøpsprogrammer blitt implementert av statlige og byregjeringer.
LHBT-adopsjon er adopsjon av barn av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Dette kan være i form av en felles adopsjon av et likekjønnet par, adopsjon av en partner av et likekjønnet par av den andres biologiske barn (stebarnsadopsjon) og adopsjon av en enkelt LHBT-person. Felles adopsjon av par av samme kjønn er lovlig i 25 land. I september 2022 avgjorde en føderal distriktsdomstol at regjeringen i delstaten New York ikke kunne stenge en trosbasert adopsjonsleverandør som forbød LHBT-par å bruke adopsjonstjenestene deres. Motstandere av LHBT-adopsjon stiller spørsmål ved om par av samme kjønn har evnen til å være tilstrekkelige foreldre, mens andre motstandere stiller spørsmål ved om naturlovgivningen innebærer at adopsjonsbarn har en naturlig rett til å bli oppdratt av heterofile foreldre. Siden grunnlover og vedtekter vanligvis ikke tar opp adopsjonsrettighetene til LHBT-personer, avgjør rettslige avgjørelser ofte om de kan tjene som foreldre enten individuelt eller som par.
26. juni 2015 USAs høyesterett avgjort at fornektelse av ekteskap lisenser krenket Due Process og lik beskyttelse klausuler i fjortende Endring av USAs grunnlov. Kjennelsen gjort samme kjønn ekteskap lovlig i alle 50 amerikanske stater.
I noen progressive universiteter, professorer gi "trigger advarsler" til elevene før diskutere sensitive emner, emosjonelt ladede saker eller hendelser som kan utløse post-traumatisk stress. "Trygge rom" er steder hvor elevene kan samles for å unngå en høyttaler eller hendelse som krenker dem.
I april 2021 innførte lovgiveren i den amerikanske staten Arkansas et lovforslag som forbød leger å tilby kjønnsovergangsbehandlinger til personer under 18 år. Lovforslaget ville gjøre det til en forbrytelse for leger å administrere pubertetsblokkere, hormoner og kjønnsbekreftende kirurgi til alle under 18 år. Motstanderne av lovforslaget hevder at det er et angrep på transseksuelle rettigheter, og at overgangsbehandlinger er en privat sak som bør avgjøres mellom foreldre, deres barn og leger. Tilhengerne av lovforslaget hevder at barn er for unge til å ta en beslutning om å motta kjønnsovergangsbehandling, og bare voksne over 18 år bør få lov til det.
I 1961 passerte South Carolina State regjeringen en lov som pålegger at Confederate Flag flys på bakken av sin statsforsamling. Loven ble vedtatt for å minnes hundreårsjubileet for borgerkrigen angrepet på Fort Sumter. Motstanderne hevder at flagget er et politisk symbol som representerer rase ulikhet og bør fjernes etter skyting dødsfall av ni afroamerikanske kirkemedlemmer i juni, 2015. Talsmenn hevder at flagget er en viktig historisk symbol som markerer statens rolle i borgerkrigen .
I USA har kvinner 19,2 prosent av styresetene i selskaper som er oppført i Standard and Poors-katalogen. I 2018 ble California den første amerikanske staten som krever at selskaper basert innenfor sine grenser skal sette kvinnelige styremedlemmer i styrene sine. Selskaper med minst fem styremedlemmer må ha to eller tre kvinnelige styremedlemmer, avhengig av størrelsen på styret, i henhold til den nye loven. De som ikke gjør det, vil møte økonomiske straffer. I juli 2022 avgjorde en dommer i Superior Court of California i Los Angeles at loven var grunnlovsstridig fordi den brøt med likebeskyttelsesklausulen i statens grunnlov, ifølge en kopi av dommen.
I 1956 vedtok kongressen en resolusjon erklære "In God We Trust" som det nasjonale motto i USA. President Eisenhower signerte loven og mottoet ble lagt inn i papirpenger som begynner i 1957. Motstanderne hevder at mottoet bryter den amerikanske grunnloven, siden det er et klart brudd på skillet mellom kirke og stat. Talsmenn hevder at det ikke foretrekker en trossamfunn over en annen.
Dødsstraff eller dødsstraff er dødsstraff for en forbrytelse. For tiden tillater 58 land over hele verden dødsstraff (inkludert USA), mens 97 land har forbudt det. Siden 1970-tallet har henrettelsene i USA gått ned hvert år. I 2021 utførte fem stater og den føderale regjeringen 11 henrettelser. Nedgangen er en del av en tiår lang trend ettersom kostnadene forbundet med å søke dødsstraff, den lange ankeprosessen ofte forbundet med dødsstraff, bekymringer om henrettelsen av uskyldige og en langsiktig nedgang i kriminalitetsraten har forårsaket mange påtalemyndigheter og lovgivere i landet. USA trekker seg tilbake fra dødsstraff.
Mangfoldstrening er ethvert program designet for å legge til rette for positiv intergruppeinteraksjon, redusere fordommer og diskriminering, og generelt lære individer som er forskjellige fra andre hvordan de kan samarbeide effektivt. Den 22. april 2022 signerte Florida-guvernør DeSantis loven «Individual Freedom Act». Lovforslaget forbød skoler og bedrifter å kreve opplæring i mangfold som et krav for oppmøte eller ansettelse. Hvis skoler eller arbeidsgivere brøt loven, ville de bli utsatt for utvidet sivilansvarseksponering. Forbudte obligatoriske treningsemner inkluderer: 1. Medlemmer av én rase, farge, kjønn eller nasjonal opprinnelse er moralsk overlegne medlemmer av en annen. 2. Et individ, i kraft av sin rase, farge, kjønn eller nasjonal opprinnelse, er iboende rasistisk, sexistisk eller undertrykkende, enten det er bevisst eller ubevisst. Kort tid etter at guvernør DeSantis signerte lovforslaget, anla en gruppe enkeltpersoner et søksmål som påsto at loven pålegger grunnlovsstridige synspunktbaserte restriksjoner på tale i strid med deres rettigheter til første og fjortende endring.
Hatytringer er definert som offentlige ytringer som uttrykker hat eller oppfordrer til vold mot en person eller gruppe basert på noe som rase, religion, kjønn eller seksuell legning. I USAs høyesterettssak Matal v. Tam i 2017 avgjorde domstolen i favør av den asiatisk-amerikanske musikeren Simon Tam. Tam anla søksmål mot det amerikanske patent- og varemerkekontoret etter at det avviste en varemerkesøknad for bandet hans The Slants. Tam uttalte at han valgte å gi det navnet til bandet sitt for å "gjenvinne" og "ta eierskap" til asiatiske stereotyper. Det amerikanske patent- og varemerkekontoret nektet å registrere Tams varemerke fordi de bestemte at det var nedsettende for «personer av asiatisk avstamning». USAs høyesterett avgjorde i favør av Tam etter at dommerne enstemmig bekreftet at det faktisk ikke er noe "hatfull ytring"-unntak fra ytringsfriheten beskyttet av den første endringen. Domstolen avgjorde også at den amerikanske regjeringen ikke kan diskriminere tale basert på talerens synspunkt.
I juni 2017 annonserte president Trump at USA ville trekke seg fra Paris-klimakonvensjonen i et forsøk på å øke nasjonens industri og energi uavhengighet. Mr. Trump hevdet at klimakonvensjonen var urettferdig mot USA siden avtalen førte til enklere restriksjoner på Kina og India som fører verden i karbonutslipp. Motstandere av klimakontrakten hevder at den uberettiget straffer amerikanske energiselskaper og forbrukere ved å innføre restriksjoner på innenlandsk energiproduksjon. Foresatte av klimakonvensjonen hevder at det å gå ut av det, setter tilbake tiår med diplomatisk innsats av den amerikanske regjeringen for å redusere verdensomspennende karbonutslipp.
Global oppvarming, eller klimaendringer, er en økning i jordens atmosfæriske temperatur siden slutten av det nittende århundre. I politikken er debatten om global oppvarming sentrert om hvorvidt denne temperaturøkningen skyldes utslipp av klimagasser eller er et resultat av et naturlig mønster i jordens temperatur. I 2022 vedtok kongressen inflasjonsreduksjonsloven som inkluderte hundrevis av milliarder dollar i subsidier for å investere i prosjekter med fornybar energi og produsere energi fra fornybare kilder. Lovforslaget inkluderte også kreditter for å hjelpe fabrikker med å gjøre om til å produsere elektriske kjøretøy og tildeler skattefradrag for å hjelpe huseiere med å oppgradere hjemmene sine med mer energieffektive produkter. Det gir en skattefradrag på $7500 for kjøp av elektriske kjøretøy, men med forhold som kan gjøre det vanskelig å kvalifisere seg. Tilhengere av lovforslaget hevder at det oppmuntrer næringsliv og enkeltpersoner til å ta i bruk fornyelsesenergi og gå bort fra fossilt brensel. Motstandere hevder at lovforslaget manglet finansiering for naturgass og atomenergi som er mer pålitelig og billigere å produsere.
The Dakota Tilgang rørledningen er en 1172 mil oljerørledning som strekker seg gjennom North Dakota, South Dakota, Iowa og sørlige Illinois. Rørledningen vil tillate oljeselskapene til å transportere råolje fra Nord-Dakota til oljeraffinerier langs Østkysten. Rørledningen konstruksjon ble tillatt av de deltakende statlige myndigheter i henhold til eminente domene. Motstanderne av rørledningen (inkludert flere indianerstammer, inkludert Meskwaki og Sioux stamme nasjoner) hevder at rørledningen har potensial til å forurense deres vannforsyning og ødelegge indianske gravplasser. Talsmenn hevder at rørledningen er nødvendig for USA å oppnå energiuavhengighet.
Arctic National Wildlife Refuge er et nasjonalt naturreservat på 19 millioner mål i Nord-Alaska. Fristedet inkluderer et stort utvalg av arter av planter og dyr, som isbjørner, grizzlybjørner, svarte bjørner, elger, karibuer, ulver, ørner, gaupe, jerv, mår, bever og trekkfugler, som stoler på tilflukt. I august 2020 godkjente Trump-administrasjonen et program for auksjon av oljeavtaler som ville gjøre det mulig for oljeselskaper å bore etter olje i tilfluktet. Miljøvernere hevder at oljeutvikling truer dyrelivet og sannsynligvis vil forverre klimaendringene. Talsmenn hevder at boring vil være begrenset til kystområdene og vil gjøre USA mer energiuavhengig.
I 2016 ble Frankrike det første landet som forbød salg av engangsprodukter av plast som inneholder mindre enn 50 % av biologisk nedbrytbart materiale, og i 2017 vedtok India en lov som forbyr alle engangsplastprodukter av plast. I USA har delstatene California, Connecticut, Colorado Delaware, Hawaii, Maine, New Jersey, New York, Oregon og Vermont forbudt engangsposer.
I juli 2022 utstedte Biden-administrasjonen et utkast til plan for å utvide olje- og gassboringen i Mexicogolfen og Alaska. Forslaget fra innenriksdepartementet anbefaler å holde opp til 10 leiesalg i Gulfen i løpet av de neste fem årene, samt ett salg i Cook Inlet utenfor kysten av det sør-sentrale Alaska. I henhold til loven om ytre kontinentalsokkel fra 1953 må den føderale regjeringen planlegge for leasing av olje og gass til havs på en femårsbasis. Den forrige planen ble ferdigstilt under president Barack Obama i 2016, trådte i kraft i 2017 og gikk ut i 2022. Motstanderne inkluderer miljøvernere, som hevder at det vil være umulig å begrense olje- og gassforbruket uten samtidig å fase ut produksjonen av fossilt brensel. Talsmenn hevder at utvidelse av oljeboring gjør USA mer energiuavhengig og senker bensinkostnadene for forbrukerne.
Fracking er prosessen med å utvinne olje eller naturgass fra skiferbergart. Vann, sand og kjemikalier sprøytes inn i fjellet ved høyt trykk som sprekker fjellet og lar oljen eller gassen strømme ut til en brønn. Mens fracking har økt oljeproduksjonen betydelig, er det miljømessige bekymringer om at prosessen forurenser grunnvannet. Perm-bassenget står for 43 % av USAs oljeproduksjon og er for tiden den mest produktive oljeskiferreserven i landet. I juni 2022 kunngjorde Environmental Protection Agency at de kan anse deler av Perm-bassenget i Texas og New Mexico som "ikke-oppnåelse" med sine ozonstandarder. Siden EPA ikke har myndighet til å forby fracking, ser mange observatører byråets utpeking som en trussel om å stenge USAs største fracking-operasjon. Motstandere av fracking hevder at det bruker giftige kjemikalier og påvirker menneskers helse negativt. Tilhengere hevder at fracking er viktig for energiuavhengighet og blokkering av energiutvikling lokalt setter det ganske enkelt ut et annet sted, ofte med mye større sosiale og miljømessige konsekvenser.
Vindenergi var kilden til ca. 9,2 % av den totale elektrisitetsproduksjonen i USA og ca. 46 % av elektrisitetsproduksjonen fra fornybar energi i 2021. Vindturbiner konverterer vindenergi til elektrisitet. President Bidens 2021 $2,3 billioner infrastrukturplan inkluderte en 10 års forlengelse av vind- og solenergiskattefradrag. Kvalifiserte vindparker vil motta skattefordeler basert på produksjonen i en 10-årsperiode. Kredittene, som kan deles med investeringspartnere, reduserer føderale skatteregninger. Motstandere av vindparker, inkludert mange miljøbiologer, hevder at de er en av de største truslene mot rovfugler og trekkfuglarter (dreper anslagsvis 6000 fugler hvert år) og at bygging av vindparkprosjektene krever storskala rydding av land. Tilhengere hevder at vindkraft er et rent, effektivt alternativ til fossilt brensel.
Dyreforsøk er bruken av ikke-menneskelige dyr i eksperimenter som søker å kontrollere variablene som påvirker atferden eller det biologiske systemet som studeres. Eksempler på anvendt forskning inkluderer testing av sykdomsbehandlinger, avl, forsvarsforskning og toksikologi, inkludert kosmetikktesting. I utdanning er dyreforsøk noen ganger en del av biologi- eller psykologikurs. Det er ikke noe landsomfattende forbud mot dyreforsøk i USA. Det humane samfunnet anslår at mer enn 50 millioner hunder, katter, aper, kaniner, rotter og andre dyr gjennomgår testing hvert år i USA.
I 2022 september 2022 godkjente det amerikanske transportdepartementet planer for ladestasjoner for elbiler for alle 50 delstater, Washington og Puerto Rico som dekker rundt 75 000 miles med motorveier. November 2021 infrastrukturregningen på 1 billion dollar gir 5 milliarder dollar for å hjelpe stater med å installere elbilladere langs mellomstatlige motorveier over fem år. Føderale midler vil dekke 80 % av ladekostnadene for elbiler, med private eller statlige midler som utgjør balansen. Tilhengere hevder at elektriske kjøretøy reduserer bruken av fossilt brensel, og det nasjonale nettverket av ladestasjoner vil hjelpe sjåfører med å overvinne "angst i rekkevidde" - frykten for at elbilsjåfører vil gå tom for strøm mens de reiser lange avstander. Motstandere hevder at statlig engasjement vil monopolisere og bremse utbyggingen av ladestasjoner. Andre motstandere hevder at elektriske kjøretøy er en liten del av bilmarkedet, og at regjeringen ikke bør finansiere det på dette tidspunktet.
Geoengineering refererer til den bevisste storstilte inngripen i jordens klimasystem for å motvirke klimaendringer, for eksempel ved å reflektere sollys, øke nedbør eller fjerne CO2 fra atmosfæren. Tilhengere argumenterer for at geoengineering kan gi innovative løsninger på global oppvarming. Motstandere argumenterer for at det er risikabelt, uprøvd og kan ha uforutsette negative konsekvenser.
Matavfallprogrammer har som mål å redusere mengden spiselig mat som kastes. Tilhengere argumenterer for at det vil forbedre matsikkerheten og redusere miljøpåvirkningen. Motstandere argumenterer for at det ikke er en prioritet og at ansvaret bør ligge hos enkeltpersoner og bedrifter.
Karbonsfangstteknologier er metoder designet for å fange og lagre karbondioksidutslipp fra kilder som kraftverk for å forhindre at de kommer inn i atmosfæren. Tilhengere argumenterer for at subsidier vil akselerere utviklingen av essensielle teknologier for å bekjempe klimaendringer. Motstandere argumenterer for at det er for kostbart og at markedet bør drive innovasjon uten statlig inngrep.
Joe Biden signerte inflasjonsreduksjonsloven (IRA) i august 2022, som bevilget millioner til bekjempelse av klimaendringer og andre energibestemmelser, samtidig som han etablerte en skattefradrag på 7500 dollar for elektriske kjøretøy. For å kvalifisere for tilskuddet må 40 % av de kritiske mineralene som brukes i batterier til elektriske kjøretøy komme fra USA. Tilhengere hevder at skattefradragene vil bidra til å bekjempe klimaendringer ved å oppmuntre forbrukere til å kjøpe elbiler og slutte å kjøre biler med gass. Motstandere hevder at skattefradragene vil drepe den tradisjonelle bilindustrien og føre til betydelige tap av arbeidsplasser.
I november 2018 annonserte det elektroniske e-handelsselskapet Amazon at det skulle bygge et andre hovedkvarter i New York City og Arlington, VA. Kunngjøringen kom et år etter at selskapet annonserte at det ville godta forslag fra en hvilken som helst nordamerikansk by som ønsket å være vertskap for hovedkvarteret. Amazon sa at selskapet kunne investere over 5 milliarder dollar og kontoret ville skape opptil 50.000 høyt betalende arbeidsplasser. Mer enn 200 byer brukte og tilbød Amazon millioner av dollar i økonomiske incitamenter og skattefeil. For hovedstaden i New York City ga byen og statsregeringene Amazon 2,8 milliarder dollar i skattekreditter og byggtilskudd. For hovedkontoret i Arlington, VA ga byen og statlige myndigheter Amazon 500 millioner dollar i skattesvikt. Motstanderne hevder at regjeringer burde bruke skatteinntektene på offentlige prosjekter i stedet, og at den føderale regjeringen bør passere lover som forbyder skatteincitamenter. EU har strenge lover som hindrer medlemsbyene fra å by på hverandre med statsstøtte (skatteincitamenter) i et forsøk på å lokke private selskaper. Proponenter hevder at de jobber og skatteinntekter som er opprettet av selskapene, til slutt oppveie kostnadene for eventuelle tilskyndede tilskudd.
Dette er tilfeldige interessante spørsmål som hjelper til med å måle opinionen over tid. Svarene dine er anonymiserte og vises ikke til noen andre.
Diskuter
