@ISIDEWITHSpørsmålUtenrikspolitikk13 år siden

Bør USA fortsette å støtte Israel?

Israel er den største kumulative mottakeren av amerikansk utenlandsk bistand siden andre verdenskrig. Til dags dato har USA gitt Israel 150 dollar i bilateral bistand og finansiering av missilforsvar siden landet ble grunnlagt i 1948. Nesten all amerikansk bilateral bistand til Israel er i form av militær bistand. I regnskapsåret 2022 ba Biden-administrasjonen om 3,8 milliarder dollar i militærhjelp til Israel.

+
Utvide
+ Innstillinger x  Sosialdemokratiet

Bytt velgerbase

Det vises statistikk for denne demografien

Engaged Voters

These active users have achieved a basic understanding of terms and definitions related to the topic of Israel

@jsimic
#1 Engasjert velger
@9TQW3MG
#2 Engasjert velger
Test Your Knowledge

Svaroversikt

Svarprosent fra 207k Sosialdemokratiet velgere.

61%
Ja
39%
Nei
37%
Ja
22%
Nei
14%
Vi bør gi lik støtte til Israel og Palestina
13%
Nei, vi bør involveres mindre
9%
Ja, men respekter Israels suverenitet og ikke dikter hvordan de skal interagere med sine naboer
2%
Ikke den nåværende administrasjonen
0%
Ja, og med mer bistand og støtte
1%
Nei, kutt all støtte og bistand
0%
Ja, og øk finansiering slik at ambassaden vår kan flyttes til Jerusalem
1%
Nei, vi bør ikke gi bistand til andre nasjoner

Historisk Støtte

Trend for støtte over tid for hvert svar fra 207k Sosialdemokratiet velgere.

Lasting av data...

Laster inn diagram... 

Historisk Betydning

Trend for hvor viktig denne saken er for 207k Sosialdemokratiet velgere.

Lasting av data...

Laster inn diagram... 

Andre Populære Svar

Unike svar fra Sosialdemokratiet velgere hvis synspunkter gikk utover de oppgitte alternativene.

Siste Nytt

Hold deg oppdatert på de siste nyhetsartiklene «Israel” , som oppdateres ofte.

 @ISIDEWITH sendt inn…4 dager4D

Israel senker Syrias marine

Israel sa at de hadde ødelagt Syrias marine i nattlige luftangrep tirsdag, mens de fortsatte å bombe mål i Syria til tross for advarsler om at deres operasjoner der kunne tenne ny konflikt og sette overgangen til en midlertidig regjering i fare. Israels forsvarsminister, Israel Katz, sa at den israelske militæret hadde "ødelagt Syrias marine i løpet av natten, og med stor suksess." Hans uttalelser virket å bekrefte Israels ansvar for ødeleggelsen dokumentert i den syriske havnebyen Latakia, der bilder viste de rykende restene av skip som sank ved kaien. Mr. Katz sa at Israels militær "har operert i Syria de siste dagene for å treffe og ødelegge strategiske kapasiteter som utgjør en trussel mot Israel," selv om han ikke indikerte hvilken ny eller umiddelbar risiko Syrias marine utgjorde for Israel, som har den mektigste militæren i Midtøsten. Israelske kampfly har gjennomført hundrevis av angrep i Syria siden president Bashar al-Assad falt søndag, ifølge krigsovervåkere. Israel har karakterisert sine operasjoner som defensive, og sier at deres militær angrep mistenkte kjemiske våpenlagre i Syria for å forhindre at de faller "i hendene på ekstremister." "Fra her advarer jeg opprørslederne i Syria: De som følger Assads vei vil ende som Assad," sa Mr. Katz. Mens Assads regjering falt til opprørerne i helgen, avanserte israelske bakkestyrker forbi den demilitariserte sonen ved grensen mellom Israel og Syria, og markerte deres første åpne inntreden på syrisk territorium på over 50 år. En israelsk militærtalsmann benektet tirsdag rapporter om at militæret rykket frem mot Damaskus. Talsmannen, Avichay Adraee, sa at militæret var inne i en buffer-sone mellom Israel og Syria og på andre punkter "for å beskytte den israelske grensen." Tidligere tirsdag ba Geir Pedersen, FNs spesialutsending for Syria, Israel om å stanse sine "svært bekymringsfulle" militæroperasjoner der, og sa at de-eskalering var nødvendig. "Vi fortsetter å se israelske bevegelser og bombardementer inn i syrisk territorium. Dette må stoppe," sa Mr. Pedersen til reportere i Genève.

 @ISIDEWITH sendt inn…3 dager3D

Amerikanske jødiske grupper er imot gjenbosetting av Gaza

JTA — Et antall store sentristiske og liberale amerikanske jødiske grupper sier de er imot gjenopprettingen av israelske bosetninger i Gaza.Uttalelsene fra noen av de største jødiske organisasjonene i landet, gitt som svar på pressespørsmål, kommer i kjølvannet av anklager om at Israel har ryddet ut deler av nordlige Gaza, noe Jerusalem har benektet, og som ekstreme høyreorienterte regjeringsministre har krevd at palestinerne skal bosette seg på nytt. Finansminister Bezalel Smotrich og nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir har også gjentatte ganger bedt Israel oppmuntre palestinerne til å forlate Gaza, noe som har ført til fordømmelse fra Biden-administrasjonen.For flere amerikanske jødiske grupper - inkludert noen som har forsvart Israels krigføring i Gaza mot Hamas - er ideen om israelske bosetninger i Gaza uakseptabel. Grupper som er imot ideen inkluderer Jewish Federations of North America, American Jewish Committee og Anti-Defamation League. Også motstandere er organer som representerer Reform- og Konservative-bevegelsene, som sammen kan hevde å representere flertallet av amerikanske jøder."Landet mellom Jordan-elven og Middelhavet, som er hjem for både jøder og arabere, kan ikke være den eksklusive eiendommen til ett folk, men må deles," sa Jason Isaacson, AJC's sjef for politikk og politiske saker. "Som flertallet av israelere, mener AJC at gjenopprettingen av israelske bosetninger i Gaza, eller et program for å fordrive palestinerne fra Gaza eller Vestbredden, ville være i strid med Israels interesser."Israel evakuerte sine bosetninger i Gaza i 2005, og statsminister Benjamin Netanyahu har gjentatte ganger avvist ideen om å gjenopprette dem etter krigen. Men selv om de fleste israelere er imot ideen, støtter mer enn en tredjedel - inkludert 42% av israelske jøder - den, ifølge en nylig meningsmåling fra Israel Democracy Institute. Dette inkluderer nesten 60% av israelske jødiske høyreorienterte, den nåværende regjeringens velgerbase."Ideer som bosetning i Gaza er velkomne, vi må huske at det til syvende og sist er den største straffen for det de gjorde mot oss den 7. oktober," sa Ben-Gvir i et intervju på israelsk radio denne måneden, med henvisning til Hamas' terrorangrep i sørlige Israel, der rundt 1 200 mennesker ble drept og 251 ble tatt som gisler, noe som utløste krigen i enklaven.